Neil Postmans bok «Vi morer oss til døde» er noe av det beste av mediekritikk du finner. Denne boken er mer relevant i dag enn da den kom ut i 1985. Boken kritiserer hvordan fjernsynet påvirker våre liv.
Fra bokklubben: «Hans utgangspunkt er fjernsynsmediet i hjemlandet USA, og han slår fast at alle budskap innenfor kulturen blir tilpasset den flyten, eller «the flow», som preger fjernsynsmediet. Den kunnskapen og de budskap som ikke passer til å bli formidlet via TV, får derfor langt mindre å si i samfunnet. Resultatet er at alt blir performance, og det er dette som truer våre demokratiske samfunn i dag.»
Om forfatteren
Neil Postman (1931 – 2003) var en amerikansk medieviter og forfatter. Han var professor ved New York University.
Her er noen utdrag fra boken
«Forfallet i den epistemologi som bygger på det trykte ord, og den medfølgende fremvekst av en epistemologi som bygger på fjernsyn, har fått alvorlige følger for det offentlige liv, og at vi blir dummere for hvert minutt som går.»
«Epistemologi (erkjennelsesteori) er læren om viten og erkjennelse.»
Hva lesing gjør med tenkningen:
«Det er en prosess som oppmuntrer til rasjonalitet; at det skrevne ord alltid opptrer i en rekkefølge, alltid fremstiller et saksforhold, og det tilskynder til det som Walter Ong har kalt «den analytiske forva ltning av kunnskapen». Når man tar for seg det skrevne ord, må man følge en bestemt tanketråd, og det krever betydelige evner til å klassifisere, trekke slutninger og resonnere. Det innebærer at man må avsløre løgn, forvirring, for sterk generaliseringer, at man må avsløre misbruk av logikk og sunn fornuft. Det betyr også at man må veie ideer, sammenligne påstander og stille dem opp mot hverandre, sette en generalisering i sammenheng med en annen. Om man skal klare det, må man skaffe en viss avstand til selve ordene, og det gjøres faktisk lettere fordi teksten er isolert og upersonlig, og ikke stopper opp for å bifalle et beåndet avsnitt.»
«I det 18. og 19. århundre fremmet det trykte ord en definisjon av intelligens som gav forrang til den objektive, rasjonelle bruk av tanken, og samtidig oppmuntrer til en offentlig samtale hvor innholdet var alvorlig, og logisk ordnet.»
«Vi er nå godt og vel inne i en annen generasjon av barn som har hatt fjernsynet som sin første og mest tilgjengelige lærer, og for mange har det vært den mest pålitelige venn og ledsager. For å si det enkelt, fjernsynet er kommandosenteret i den nye epistemologien.»
«Fjernsynet er med andre ord i ferd med å forvandle vår kultur til en eneste kjempemessig arena for underholdningsindutrien. Det er selvsagt fullt mulig at vi når det kommer til stykket vil mene at det er i den skjønneste orden, og avgjøre at det er akkurat sånn vi vil ha det. Det var nettopp det Aldous Huxley fryktet, for femti år siden.»
«Nyhetssendingen er, rett ut sagt, lagt opp som underholdning, ikke som beløring, med stoff til ettertanke eller katarsis.»
«Følgen av alt dette er at amerikanerene er de best underholdte og sannsynligvis de minst velorienterte i hele den vestlige verden.»
«Fjernsynet endrer betydningen av «å være informert» ved å skape en form for informasjon som gjerne kunne kalles desinformasjon. (…) Desinformasjon betyr ikke falsk informasjon. Det betyr villedende informasjon – feilplassert, irrelevent, fragmentert eller overfladisk informasjon – informasjon som gir folk en illusjon av å vite noe, men som i virkeligheten fører dem bort fra virkelig viten.» s 130.
Vi har nå «vennet oss slik til denne måten å få nyhetene om verden på – en verden av fragmenter, hvor hendelser står alene, berøvet enhver forbindelse med fortiden eller fremtiden eller andre hendelser – at enhver forestilling om en indre logisk sammenheng er forsvunnet.» s133
«Vi kan faktisk gå så langt som til å hevde at fjernsynsreklamen overhodet ikke handler om egenskapene til de produktene som skal forbrukes. Den handler om egenskapene til dem som forbruker produkter.»
«Det er den lærdom vi kan trekke av alle store fjernsynsreklamer: De fremsetter et slagord, et symbol eller et brennpunkt, som gir seerne et omfattende og betvingende bilde av dem selv. Når partipolitikken forskyves til fjernsynspolitikk, etterstrebes det samme mål.»
«Den kanskje største av alle pedagogiske villfarelser er den forestilling at en person bare lærer det han studerer til en bestemt tid. Supplerende læring, som innarbeidingen av varige holdninger … kan være og er ofte viktigere enn rettskrivningstimer eller timer i geografi og historie … Det er nemlig disse holdningene som virkelig vil bety noe i fremtiden.»
– John Dewey, Experience and Education.
«En undervisning som ikke krever forutsetninger, som skyr ting som kan forvirres og går utenom alle resonnementer, kan med rette kalles underholdning. Og når man tenker på at bortsett fra søvn er det ingen aktivitet som krever mer av amerikansk ungdoms tid enn nettopp fjernsynstitting, kan vi ikke unngå den konklusjon at det nå foregår en bastant nyorientering i forhold til det å lære.» s178.
«Lærere på alle trinn øker nå omfanget av billedstoff i undervisningen, reduserer mengden språklig resonnementer som elevene må igjennom, satser mindre på skriftlige og muntlige lekser og trekker motstrebende den konklusjon at det fremste middel til å fange elevens interesse med er underholdning.»
«[Fjernsynet] er på sitt verste når det etteraper seriøs samtale – når det presenterer nyheter, politikk, vitenskap, pedagogikk, forretningsliv, religion – og gjør dem til underholdningspakker.»
Sendt av Odd Inge 
Ubesvarte Spørsmål 