Gjeld: Hvordan Vesten lurte seg selv av Christian Anton Smedshaug

24. mars 2012

Fra bokomslaget: Den økonomiske krisen Vesten er inne i er langt alvorligere enn finanskrisen i 2008, hevder Chr. Anton Smedshaug. Da var det private husholdningers gjeld som var årsaken til krisen, nå er gjeldskrisen nådd et statlig nivå og pengene som kunne vært nødvendige er langt på vei brukt.

På en lettfattelig måte og med dramatikk som i en thriller fortelles historien om hvordan de vestlige stater havnet i det verste økonomiske uføret siden 1930-årene. I Østen derimot industrialiserte Kina og overtok den produksjon som Vesten avviklet. Hvordan kunne dette skje? Denne boka forklarer hvordan.

Odd Inge
Ubesvarte Spørsmål
24. mars 2012

Se Smedshaug på Dagsnytt, NRK, og kjøp boken her.

Om forfatteren

Christian Anton Smedshaug(1969) er leder for Landbrukets utredningskontor. Han er utdannet dr. scient. i økologi fra Universitetet i Oslo og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i 1994. I 2006 spådde han en internasjonal økonomisk krise.

GJELD: HVORDAN VESTEN LURTE SEG SELV

«Vesten har satset på den såkalte FIRE-sektoren [Finans, forsikring og eiendom]. Mens Vesten forbrukte, produserte Østen. (…) Vesten skapte en gjeldsbasert eiendoms-, tjeneste- og fritidsøkonomi, og prioriterte ned produksjon og innovasjon.» s. 20.

«Krisens årsak [er] at selve det økonomiske systemet ikke lenger kunne svelge et stadig større handelsunderskudd, importvekst og eiendomsbasert gjeldsvekst. Økonomien skapte ikke lenger nok overskudd til at en stadig større andel av inntektene kunne gå til å betale renter og avdrag. Metningspunktet ble nådd – krisen kom som finanskrise der husholdningene fant grensen for sin evne til å betjene gjeld.» s. 21

«Gjennon redningspakker og budsjettunderskudd som følge av reduserte aktivitetet i økonomien, har den private gjeldskrisa gått over til å bli også et statlig gjelds- og finansieringsproblem.» s. 21.

Norge

«I Norge er ikke statsfinanser en trussel mot stabiliteten, derimot har husholdningene fortsatt høy gjeldsgrad. Gjelda i norske husholdninger er om lag 1,6 ganger høyere enn samlede inntekter. Til sammenlikning var gjelda i amerikanske husholdninger 1,4 ganger høyere enn inntektene da boblene brast. Norsk husholdningsgjeld er i overkant av  2 200 milliarder, eller noe i underkant av nivåene på Hellas statsgjeld.» s. 14.

Advertisements

Achtung Afghanistan av Dan Hagen

24. mars 2012


Achtung Afghanistan: Norge i endeløs krig: en fredselsker slår tilbake av Dan Hagen

Fra bokomslaget: Hvordan ville du ha reagert hvis noen bombet Norge for å frigjøre kvinnene? Hvordan ville du ha følt det om titusener av soldater invaderte landet ditt for å stabilisere det?

Odd Inge
Ubesvarte Spørsmål
23. mars 2012

Achtung f (genitiv Achtung, utellelig)

  1. oppmerksomhet
  2. aktelse
  3. respekt

Dan Hagen ønsker med Achtung Afghanistan å rette oppmerksomhet mot Norges deltagelse i krigen. Hva gjør vi egentlig i Afghanistan? Er krigen lovlig? Hvorfor øker opiumsproduksjonen så mye? Hvem er våre allierte i Afghanistan? Er de bedre enn Taliban? Opplever landet fred og stabilitet? Denne boken inneholder veldig mye interessant for den som ikke er kjent med krigen i Afghanistan.

Boken har 50 kapitler og dekker svært mange emner, og ikke bare om Afghanistan. Dan Hagen skriver også om Irakkrigen, Jugoslavia, media manipulasjon, 9/11 etc.

Afghanistan kort oppsummert:

  1. USA har skapte Taliban, Al-Qaida og Osama bin Laden
  2. USA begynte å støtte Muhjahedin før Sovjet intervenerte.
  3. Sovjet intervenerte i Afghanistan på oppfordring fra regjeringen.
  4. Afghanistan hadde ikke noe med 9/11 å gjøre.
  5. Taliban forsøkte flere ganger å forhandle om en utlevering av Osama bin Laden
  6. Taliban forbød opiumsproduksjonen i landet (2000/2001)
  7. USA og NATO har bidratt til at opiumsproduksjonen har nådd rekordnivåer (93 % av verdensproduksjonen).
  8. USA og NATO’s allierte i Afghanistan er krigsforbrytere på samme nivå som Taliban.
  9. Afghanistan er et geostrategisk viktig land med tanke på olje, gass og mineraler.
  10. Du har blitt løyet til av norske politikere og media.
  11. Norges deltagelse har på ingen måte bidratt til fred i Afghanistan.

USA skapte Mujahedin, Taliban og Al-Qaida

Mange hevder at USA begynte å finansiere «frihetskjemperene» Mujahedin etter at Sovjetunionen invaderte landet. Men det stemmer ikke. Den 3. juli 1979, et halvt år før Sovjetunionen invaderte landet, gav president Jimmy Carter en hemmelig autorisasjon for å skape Mujahedin gjennom Operation Cyclone.


«Gud er på din side» sa Zbigniew Brzezinski til de vi kaller terrorister i dag

Zbigniew Brzeziński, sikkerhetspolitisk rådgiver for USAs president Jimmy Carter og hjernen bak Operation Cyclone, uttalte i et intervju:

We didn’t push the Russians to intervene, but we knowingly increased the probability that they would. (…) That secret operation was an excellent idea. It had the effect of drawing the Russians into the Afghan trap.
– Zbigniew Brzeziński, 1998.

Etter at Sovjetvennlige People’s Democratic Party of Afghanistan (PDPA) kom til makten i Afghanistan 30. april 1978, begynte Mujahedin å samle seg i en motstandsbevegelse. Sovjetunionen valgte å intervenere etter oppfordring fra den kommunistiske regjeringen i 1979, etter at Muhjahedin hadde begynt med terrorangrep. Etter at Sovjet gikk inn i Afghanistan valge USA å øke støtten til Muhjahedin.

«De neste årene [etter Sovjetunionens invasjon] ble minst 5,5 milliarder dollart overført til de Afghanske opprørerne, noen anslag er på hele 20 milliarder dollar. (…) Pengene gikk til utstyr, trening og støtte til ulike Mujahedin-fraksjoner.» s. 21.

«Omkring 35 000 radikale islamister fra 40 land var med i Afghanistan fra 1982 til 1992. Ved pakistanske muslimske skoler, madrassah’er, studerte titusner. Studenter her (Taliban betyr student), som seinere skulle bli medlemmer av al-Qaida, ble sendt til trengsleire i Virginia hvor de lærte seg sabotasje – eller terroristmetoder – alt hvilket øye som ser.»

«Bin Laden samarbeidet med CIA og ledet blant annet Maktab al-Khidamar, en organisasjon bygget opp av den pakistanske etterretningstjenesten ISI for å utstyre Mujahedin.» s. 21.

«Sovjetunionen trakk seg ut av Afghanistan i 1989. En grusom borgerkrig fulgte med titusner av drepte og enda flere flykninger. I 1992 kom noen Mujahedin-fraksjoner til makta i Kabul, men kampene fortsatte.»

«De unge i Taliban, som ikke kunne annet enn å krige og ikke hadde annen kunnskap enn den hadde fått på de islamske skolene finansiert av USA, Storbritannia og Saudia-Arabia, satte i gang. I 1996 kom Taliban til makten i Afghanistan, med støtte fra USA – og hjulpet av bin Laden.»

Terrorforbindelse

Myndighetene i Afghanistan hadde ingen ting å gjøre med terrorangrepet 11. september 2001 mot USA. Og Taliban nektet ikke å overlevere Osama bin Laden. Taliban forsøkte tre ganger å åpne forhandlinger for dette, men Bush nektet hver gang. Ønsket var å bombe og kontrollere Afghanistan.

«A senior Taliban minister has offered a last-minute deal to hand over Osama bin Laden (…) for trial in a country other than the US without asking to see evidence first in return for a halt to the bombing»

Utenriksminister Torbjørn Jagland deltok i oktober 2001 på møte med NATO, hvor de bevisene for Osama bin Ladens rolle i 9/11-angrepene skulle legges fram. Disse bevisene ble aldri presentert til befokningen i Norge.

Narkotika


Opiumsproduksjonen blir passet godt på av amerikanske (og norske?) soldater

«Før CIA gikk tungt inn i landet i 1979/1980, produserte Afghanistan 0 prosent av verdens opium» s. 143.

«Blant Norges allierte er det krigsforbrytere og narkotikabaroner – Afghanistan står for nesten all heroin som produseres i verden. Produksjonen har økt med rakkettfart etter Talibans fall.» s. 11.

«Opiumsproduksjonen har økt 36 ganger siden Talibans fall (tall i 2003). I 2007 kom 90 prosent av verdens heroin fra den asiatiske fjellandet.» s. 18.

1998 2700 tonn
1999 4600 tonn
2000 3300 tonn
2001 185 tonn (Taliban forbød)
2002 3400 tonn
2006 6100 tonn
2007 8200 tonn
2008 6900 tonn
2009 6900 tonn

Hvorfor har USA og Norge tillatt denne enorme opiumsproduksjonen som Taliban forbød?

Olje og gass

«Bushadministrasjonen forhandlet med Taliban i juli 2001 – før angrepet i New York. Samtalene omhandlet stabilitet og muligheten for å bygge en oljerørledning gjennom landet.» s. 14.

NATO’s alliere – Nordalliansen

Nordalliansen var under og etter invasjonen i 2001 med å fordrive Taliban. Men det som det ikke nevnes så mye om er at Nordalliansen «består først og fremst av etniske mindretallsgrupper og var med å styre Afghanistan fra 1992 til 1996. Massive overgrep mot befolkningen var resultatet, inkludert drap på sivile, voldtekt, forfølgelse basert på religion og etnisk tilhørighet, bruk av landminer og barnesoldater.» s 18.

Afghanistans ledere etter Talibans fall

Etter at Talibans fall ble Hamid Karzai utpekt som leder for Afghanistan. Han hadde vært konsulet for oljeselskapet Unacal, og som hadde jobbet for CIA.


Forat I ikke skal dømmes av Oliver H. Langeland

19. mars 2012

Boken Forat I ikke skal dømmes må leses som et supplement til Dømmer ikke. På de første 80 sidene fortsetter Langeland “oppgjøret” med landssvikoppgjøret som han innledet i Dømmer ikke, og særlig de personene som har ansvaret for gjennomføringen av det.

Han kommer videre inn på behovet for et sterkt forsvar fremover etter frihøringen. Etterkrigs-regjeringens forsvarsminister Jens Chr. Hauge er her en ulykke for forsvaret med sin mangel på evne til å samarbeide med dyktige folk. Hans manglende skjønn og innsikt sammenlignes med Nygaardsvolds forsvarsminister Fredrik Monsen.

Utdrag fra boken

“Det hjemlige Norge ble oppskrytt i engelsk radio. Men forholdet var at våre hjemmestyrker talte 30 a 40 000 mann, mens ca. 250 000 mann gikk frivillig i fiendens tjeneste på de tyske arbeidsplasser. Dette må vi være oppmerksom på. Vi må ikke lyve oss til noen helteglorie. Vi må slå fast at det norske folk ikke presterte noen samlet kamp som viste at vi har livets evne eller livets rett som nasjon.” s. 22


The Trivium of Classical Education av Randall D. Hart

19. mars 2012


Increasing Academic Achievement with the Trivium of Classical Education: Its Historical Development, Decline in the Last Century, and Resurgence in Recent Decades av Randall D. Hart, Ph.D.

Dr. Hart gir oss et kort sammendrag av klassisk utdanning, dens historie og hvordan implementeringen øker akademiske  ferdigheter.

Odd Inge
Ubesvarte Spørsmål
19. mars 2012

Boken er kort og stort sett lettlest, men det anbefales litt forhåndskunnskap om klassisk utdanning, de 7 frie kunstene og Trivium. Kort innføring gis nedenfor.

Dr. Hart presenterer i boken de mest kjente verkene til de viktigste filosofene og lærerne som i høy grad har påvirket utviklingen av klassisk utdanning. Her møter vi Sokrates, Plato, Aristoteles, Isokrates, Quintilianus, St. Augustin og Cassiodorus.

Hart viser også hvordan den filosofiske retningen pragmatisme har påvirket til nedfallet av den klassiske utdanningen det siste århundret. Her blir vi presentert Francis Bacon, John Locke, Jean-Jacques Rousseau, Emmanuel Kant, Johann Pestalozzi, Frederick Froebel, William James og John Dewey.

Boken avslutter med å fortelle hvordan Dorothy L. Sayers (The Lost Tools of Learning) og Mortimer Adler (Paideia Proposal) forsøkte å gjenoppblomstre den klassiske utdanningen.

De syv frie kunstene (Eng. The seven liberal arts)

De syv frie kunster var de akademiske fagene som fantes i antikken og i middelalderen frem til renessansen. De syv kunstene er grammatikk, logikk/dialektikk, retorikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi.

Trivium, «den trefoldige vei»

  1. Grammatikk (kunnskap)
  2. Logikk/dialektikk (forståelse)
  3. Retorikk (visdom)

    Quadrivium, «den firfoldige vei»

  4. Musikk
  5. Artimetikk
  6. Geometri
  7. Astronomi

Trivium «den trefoldige vei»

Trivium ble verdsatt spesielt høyt da den var forutsetningen for de videre studiene. Disse var alle sentrert rundt talekunsten da all kunnskap oppstod i nåtiden i og med at de ble fremført.

Grammatikk
Grammatikk er studiet av reglene som gjelder et språk. Reglene som styrer et spesielt språk kalles språkets grammatikk. Grammatikk er del av den generelle læren om språk (Lingvistikk).

I dette sammenheng svarer grammatikk på spørsmålene: Hvem, Hva, Hvor, og Når av et emne.

Oppdage og disponere fakta om virkeligheten, omfatter grunnleggende systematisk kunnskap.

Logikk/dialektikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).

I dette sammenheng svarer logikk på spørsmålet: Hvorfor av et emne.

Utvikle evnen til fornuft i å etablere gyldig (ikke-motstridende) forbindelse blant fakta. Systematisk forståelse.

Retorikk
Retorikk er læren om talekunst.

Gir Hvordan av et emne.

Anvende kunnskap og forståelse ekspressivt omfatter visdom, eller med andre ord, det er systematisk brukbar kunnskap og forståelse.

Quadrivium, «den firfoldige vei»

Quadrivium bestod av de øvrige fagene, astronomi, geometri, aritmetikk og musikk. Quadrivium henledes av logikken og innebar kunnskap som eksisterer uten synsinntrykk. Inndelingen er kjent siden pythagoréerne, men beskrives mest utførlig først av Seneca.

Videre lesing/studie

Nettsted: Trivium Education.com

Mp3: How To Read A Book (An Intro to Liberal Learning) v1.1 by Jarett Sanchez


Dømmer ikke av Oliver H. Langeland

15. mars 2012


Boken vakte så stor oppsikt at den ble inndratt og forbudt av Arbeiderparti-regimet

Boken Dømmer ikke av major og sjef i Milorg D-13 Oliver Hansen Langeland er en av de mest kontroversielle bøker som er skrevet om forholdene før og etter 9. april 1940. Han påpeker blant annet alle forvarslene regjeringen fikk om en tysk invasjon og den manglende evne til å mobilisere mot et angrep.

Hva skulle den Norske regjering ha gjort i 1940 om den hadde vært betalt av Hitler for å bringe Norge i hans vold ? Den mest intelligente gutten i klassen ville ha skrive: Regjeringen skulle ha gjort akkurat det Nygaardsvold og Koht gjorde. Den hadde dog neppe gått så langt i retning av å legge landet åpent, for det kunne vakt mistanke om forræderi. s. 46.


Johan Nygaardsvold (statsminister i perioden 1935 til 1945) og Halvdan Koht (utenriksminister fra 1935 til 1941)

Dømmer ikke består hovedsakelig av en samling rundskriv og andre skriftlige utspill fra offentlige hold under okkupasjonen. Langeland kritiserte regjeringen Nygaardsvolds opptreden i tiden før og etter 9. april 1940, og tok til orde for å reise riksrettssak mot regjeringsmedlemmene for å fastslå ansvaret i 1940 som et nødvendig ledd i rettsoppgjøret etter krigen. Langeland ble anmeldt av myndighetene ved riksadvokaten, men frikjent.

Boken gir et innblikk i resultatet av «Det brukne geværs politikk» som ble ført under ledelse av regjeringen Nygaardsvold i 30-årene som endte i en katastrofe for det norske folk 9. april 1940.

Langeland ønsket å stille landssvikeroppgjøret i det rette perspektiv. Det var den vettløse overdrivelsen i antall straffeforfulte han først og fremst ville til livs. Det store spørsmålet han reiste i bøkene sine, var om oppgjøret praktiserte likhet for loven.

Han tar videre opp diverse forhold begått av fremtredende navngitte nordmenn for den tyske okkupasjonsmakt under krigsårene som unngikk tiltale i rettsoppgjøret etter krigen.

OM FORFATTEREN

Oliver H. Langeland (1887 – 1958) var en norsk offiser og leder for Milorg D13 (Oslo) fra 1942 frem til 1944. I 1948 utgav han boken Dømmer ikke, og året etter utga han boken Forat I ikke skal dømmes.

Langeland var en glødende patriot og forsvarsvenn. Under okkupasjonen var han blant de første som gikk aktivt inn i motstandskampen.

Boken Forat I ikke skal dømmes må leses som et supplement til Dømmer ikke. På de første 80 sidene fortsetter Langeland «oppgjøret» med landssvikoppgjøret som han innledet i Dømmer ikke, og særlig de personene som har ansvaret for gjennomføringen av det.

«Det hjemlige Norge ble oppskrytt i engelsk radio. Men forholdet var at våre hjemmestyrker talte 30 a 40 000 mann, mens ca. 250 000 mann gikk frivillig i fiendens tjeneste på de tyske arbeidsplasser. Dette må vi være oppmerksom på. Vi må ikke lyve oss til noen helteglorie. Vi må slå fast at det norske folk ikke presterte noen samlet kamp som viste at vi har livets evne eller livets rett som nasjon.» s. 22

UTDRAG FRA BOKEN DØMMER IKKE

Forvarsler og mobilisering

Våre politikere satte verdensrekord i udugelighet da skjebnen banket på vår dør. Den 9. april 1940 hadde Norge 600.000 menn i alderen 25-40 år. Med fradrag for kampudyktige var det 450.000 kampdyktige som så 15.000 tyske soldater okkupere vårt land. Maken til forsmedelse er det sjelden et folk har opplevd. Hva var det egentlig som skjedde?

Langeland gir en skjematisk oppstilling (s. 37-41) av de mange forvarsler regjeringen Nygaardsvold fikk om mulig tysk invasjon,og han setter lys på dens manglende evne til handling og mobilisering forut for det tyske angrepet på Norge i 1940.

Tidspunkt Faresignaler AP regjeringens reaksjon
Nyttår 1940 Utenriksminister Halvdan Koht advarer om krig med Tyskland innen en uke Ingen
16. februar Tyske og engelske skip i skuddveksling inne i Jøssingfjord. Koht sender en protestnote til England.
19. mars Statsminister i England, Neville Chamberlain uttaler til avisene at krigen står på dørstokken til Norge Regjeringen sover videre
25. mars Den tyske sendemann meddeler Koht at det var fare for at Tyskland vil overta vernet av norsk sjøområde Koht sover videre
29. mars Den norske minister Arne Scheel melder fra Berlin: ”Noe fredstegn er ikke å øyne. Det eneste helt sikre er at Norge bør holde sitt forsvar i orden, så sterkt som vår ytterste evne tillater«. Koht sover fortsatt, men hver 10. mann var mobilisert til nøytralitetsvern. Ca 10.000 av mob. styrken (dårlig trent) på ca 100.000 mann
29. mars og følgende dager Verdenspressen formoder at Det allierte krigsråd hadde besluttet angrep mot norsk sjøområde. Regjeringen sover stadig
1. April Minister Scheel fra Norge melder fra Berlin om innskipning av tropper i Stettin som kan ha Norge som mål Regjeringen sover
5. April Minister Scheel telegraferer fra Berlin om at det går rykter om tysk angrep mot Norges sørkyst Koht bruker ett helt døgn på å sende denne alarmerende melding til AP’s forsvarsminister Birger Ljungberg
5. April Minister Esmarch i København telefonerer at det meldes om forestående angrep mot Danmark og Sør-Norge Regjeringen er stadig uvirksom
5. April Aftenposten melder at tyske fly fotograferte på norsk område Ingen reaksjon
5. April Generalstaben foreslår mobilisering Regjeringen avslår
6. April Generalstaben foreslår nok en gang mobilisering Regjeringen avslår igjen
7. April Alarmerende telegram fra legasjonen i Berlin Koht gjør ingenting. Underretter ikke en gang regjeringen
7. april Telefon til Aftenposten fra Berlin om at alle der visste at det ville skje angrep på Norge Utenriksdepartementet hindrer offentliggjørelse av meldingen
8. April kl 06 Kl 6 om morgenen underretter den britiske og franske sendemann om mineutlegging på norges kyst. Koht ringte straks Nygaardsvold. Men statministeren nektet å holde regjeringskonferanse. Han ville først ha møte i Utenrikskommiteen
Kl. 09 Generalstaben foreslår mobilisering Forsvarsminister Ljungberg gjør ingenting
Kl. 10.30 Møte i utenrikskomiteen. Melding om store tyske styrker som passerer danske farvann Ingen ting gjøres
Kl. 12 Generalstaben foreslår mobilisering Ingen mobilisering fra regjeringen
Kl. 15 Melding til admiralstaben om at det tyske troppetransportskip Rio de Janeiro er torpedert ved Justøy. Ingen reaksjon
Kl. 15 Koht får telefonmelding fra London om at tyske flåtestridskrefter går mot Narvik Koht beretter da at det sto stille for ham. Ingen ting blir gjort
Kl.17 Melding fra general Liljedal om at tyske soldater var kommet i land ved Lillesand fra torpedert tysk skip Regjeringen sover fortsatt
Kl. 20 Regjeringskonferanse: Forsvarsministeren la frem kommanderende generals forslag om mobilisering. Regjeringen avviste forslaget og besluttet å innkalle to bataljoner. Generalstaben får beskjed om at de kan gå hjem
Kl. 23.23 Admiralstaben melder at fiendlige fartøyer passerer Færder. Kanontorden høres Regjeringen sover
9. April Kl. 0.08 Melding om at Rauer og Bolærne er i kamp Regjeringen sover
Kl. 0.25 Flyalarm i Oslo Regjeringen kommer sammen ca kl 01. Ingen ting besluttes. Koht gikk hjem etter tannbørste og pyjamas
Kl. 1.44 Melding: Fire store kryssere har passert Fuglehuk kl 24.00 Regjeringen mobiliserer fortsatt ikke
Kl. 2.06 Admiralstaben får melding om angrep mot Bergen Ca kl 03  beslutter regjeringen delvis mobilisering med frammøte torsdag 11. april. Stille mobilisering per brev blir vedtatt

Rettsoppgjøret

«Gjennom årene etter krigen har vi dømt tusenvis av mennesker for bistandshandlinger overfor fienden som er bagatellmessige sammenlignet med en rekke av de handliger som omhandles i boken og som framtredende menn har gjort. Dette er ikke rett. Dette er ikke liket for loven.»

«Etter den andre verdenskrig hadde Norge et krigsoppgjør i et omfang som savner sidestykke. Nærmere 93 000 saker ble etterforsket, ca. 50 000 nordmenn fikk en landssvikdom. (…) I Norge ble også passive NS-medlemmer straffet»

«Allerede sommeren 1945 hadde landets fremste strafferettsekspert før krigen, professor Jon Skeie, slått fast at landssvikanordningen var grunnlovstridig og dermed gitt det rettslige grunnlaget for oppgjøret et alvorlig grunnskudd.» s. 9 (For at I ikke skal dømmes).

«Blant de ca. 50 000 som fikk en landssvikdom, var nærmere 30 000 passive NS-medlemmer. Dette var helt vanlige mennesker – husmødre, kontorister, studenter, serveringsdamer, vaskekoner etc. – som ikke hadde gjort noe annet enn å betale medlemskontigent eller delta på noen møter.»

«Langeland mente at landssvikoppgjøret først og fremst var et politisk oppgjør, ikke noe rettsoppgjør.» s. 10 (For at I ikke skal dømmes).

Einar Gerhardsen

«Norges statsminister etter krigen, Einar Gerhardsen, foreslo et samarbeid med tyskerne etter kapitulasjonen i 1940.

En «nasjonal samling omkring en sterk regjeringsmakt» som i «nært samarbeid med Tyskland… (skulle) … virke for at Norge kan hevde sin plass i det nye Europa som blir skapt».

Hadde han blitt statsminister om det Norske folket hadde vært opplyst?

 

 

 

 


Superklassen av David Rothkopf

3. mars 2012

Boken handler om de menneskene i verden med størst makt, rikdom og innflytelse, i boken kalt superklassen, og hvordan de er i ferd med å omforme verdenssamfunnet.

Forfatteren har fulgt flere av disse personene på nært hold, og beskriver hvordan de styrer og påvirker livene til mennesker over hele verden. Han peker også på at de som befinner seg innenfor denne superklassen stadig danner nettverk og forbindelser med andre i den samme klassen, og slik forsterker og utvider sin makt.

Om David Rothkopf

Han er økonomiprofessor, finansanalytiker og forfatter.
Statssekretær i handelsdepartementet under Bill Clinton.
Driver nå to analyse/konsulent-bedrifter, og er gjesteprofessor ved Carnegie Endowment for International Peace.

David Rothkopf om boken

Intervju i BT.no
Superklassen handler om de som styrer verden: Om lag 6000 ekstremt mektige mennesker, ifølge Rothkopfs estimat. De samarbeider nært og fatter beslutninger som jevnlig påvirker livene til store deler av menneskeheten.

Fra boken «Superklassen: Den globale makteliten – hvilken verden skaper de?«

«I de siste tiårene har det dukket frem en global eliten som har enormt mye mer makt enn noen annen gruppe på kloden. Hvert av medlemmene i denne superklassen har evne til jenvlig å påvirke livet til millioner av mennesker i en rekke land over hele verden. Hver av dem utøver denne makten aktivt, og de forsterker den ofte ved å inngå forbindelser med andre i den samme klassen.» s. 14.

«Den samlede nettoformuen til verdens rikeste rundt tusen mennesker, klodens mangemilliardærer, er nesten dobbelt så stor som det tilsvarende tallet for de fattigste 2,5 milliarder» s. 16.

Uforholdsmessig maktkonsentrasjon

«Rikdom: De rikeste to prosentene av verdens befolkning eier halvparten av all global rikdom. Verdens dollarmilliardærer, som utgjør under 0,000015 prosent av befolkningen i verden, eier nesten dobbelt så store rikdommer som de fattigste 50 prosentene av befolkningen.

Finanser: Verdens 100 største finansinstitusjoner administrerer nesten 43 billioner dollar, eller omtrent en tredjedel av verdens globale finansverdier.

Næringsliv: Verdens 250 største selskaper står for en årsomsetning på over 14 billioner dollar. Det tilsvarer omtrent en tredjedel av verdens samlede brutto nasjonalprodukt.

Politikk: I en verden med nesten 200 land domineres de multilaterale politiske prosessene av bare en håndfull av dem, enten ved hjelp av eierskap og stemmerett i internasjonale finansinstitusjoner eller ved vetorett i FNs Sikkerhetsråd» s. 482.


Norge sett utenfra av Johan Galtung

3. mars 2012

Hvordan fremstår Norges fredsinnsats og nordmenns selvbilde sett utenfra? Hva gjør vi egentlig i Irak og Afganistan?Hvilken norsk statsminister burde vært stilt for riksrett? Boken er et debattinnlegg fra fredsforskeren Johan Galtung om norsk identitet og Norges rolle i verden.

Odd Inge
Ubesvarte Spørsmål
3. mars 2012

Sitater fra boken

«Les menneskerettighetserklæringen og du vil finne at USA har krenket dem alle, om ikke innenfor USAs grenser, så i deres imperium, for ikke å snakke om på imeriets slagplasser som Jugoslavia, Afghanistan og Irak. En statsminister tok Norge inn i tre kriger, en annenhvert år. Forsvarsdepartement ble krigsdepartement.» s. 7

Norge en fredsnasjon? Snarere et ordinært krigførende land som legger seg flatt for et av verdenshistoriens verste imperier.

Galtung om skolesystemet

«Universitetene omdannes nå til fabrikker for de lave USA-gradene bachelor og master; de dårligste sider av det amerikanske systemet var flertallsbærende i OECD og EU. Professorene blir samlevåndsoperatører for å produsere sertifiserte kandidater som kan fylle byråkratiets og næringslivets nisjer for funksjonærer og trfaste tjenere. (…) Den åpne, kritiske dabatt svekkes, og pensum blir flatt og konsensuelt.» s 17.

Johan Galtung

Johan Galtung (født 24. oktober 1930 i Oslo) er en norsk samfunnsforsker. Han er opprinnelig utdannet sosiolog og matematiker, og regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen. Han grunnla Institutt for fredsforskning i 1959 og var instituttets direktør til 1970, og innehadde verdens første professorat i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo 1969–1977. Han etablerte også Journal of Peace Research i 1964. Galtung ble tildelt Den alternative Nobelprisen i 1987 og har fått en rekke andre priser og utmerkelser.