Dumbing Us Down

17. oktober 2010

dumbing us down
Dumbing Us Down: The Hidden Curriculum of Compulsory Schooling av John Taylor Gatto

John Gatto var en offentlig lærer i New York City i over 30 år, og han har mottatt både prisen for New York City Teacher of the Year (3 ganger!) og New York State Teacher of the Year.

I 1991 skrev han et brev der han annonserte at han sluttet jobben, tittelen var «I Quit, I Think«, der skrev Gatto at han ikke lenger ønsket å «hurt kids to make a living». Brevet ble publisert i Wall Street Journal.

Han har skrevet:

Du finner mange taler, tanker og foredrag av John Taylor Gatto til nedlasting her, og en videopresentasjon her.

Dumbing Us Down: The Hidden Curriculum of Compulsory Schooling

Etter 30 år kom John Gatto fram til den triste konklusjonen at obligatorisk offentlig skole har ingen ting å gjøre med utdanning. Obligatorisk skole lærer bare unge personer å tilpasse seg den økonomiske og sosiale orden. Dumbing Us Down avslører realiteten med dagens skolesystem.

Kapittel 1: The Seven-Lesson Schoolteacher

John Taylor Gatto holdt denne talen når han fikk prisen New York State Teacher of the Year i 1991.

I denne talen beskriver Gatto syv lærdommer som blir lært i alle offentlige skoler av alle lærere i Amerika. Last ned og lytt til talen her.

  1. Confusion. Everything I teach is out of context.
  2. Class Position. I teach that students must stay in the class where they belong.
  3. Indifference. I teach children not to care too much about anything, even thought they want to make it appear that they do.
  4. Emotional Dependence. I teach kids to surrender their will to the predestinated chain of command.
  5. Intellectual Dependency. Good students wait for a teacher to tell them what to do.
  6. Provisional Selv-Esteem. I teach that a kid’s self-respect should depend on expert opionoin. My kids are constantly evaluated and judged.
  7. One Can’t Hide. I teach student that they are always watched, that each is under constant surveillance by me and my colleagues.

Kapittel 2: The Psychopathic School

Denne talen ble holdt av forfatteren i 1990 da han tok imot prisen New York State Teacher of the Year fra senatet i staten New York. Her følger noen utdrag:

(s21) «Children and old people arepenned up and locked away from the business of the world to a degree without precedent: nobody talks to them anymore, and without children and old people mixing in daily life, a community has no future and no past, only a continuos present.»

«Schools and schooling are increasingly irrelevant to the great enterprises of the planet. … The truth is that schools don’t really teach anything except how to obey orders.»

«Children schooled at home seem to be five or even ten years ahead of their formally trained peers.»

«Schools are intended to produce, through the application of formulas, formulaic humal beings whose behavior can be predicted and controlled.»

Kapittel 4: We need Less School, Not More

Et essay av Gatto. Utdrag følger.

(s 61) «What, after all this time, is the purpose of mass schooling supposed to be? Reading, writing, and arithmetic can’t be the answer, because properly approached those thing take less than a hundred hours to transmit.»

«Why, then, are we locking kids up in an involuntary network with strangers for twelve years?»

«A Massachusetts Senator said a while ago that his state had a higher literacy rate before it adopted compulsory schooling than after.»

Kapittel 5: The Congregational Principle

Last ned og lytt her.

«Bertrand Russell remarked that the United States was the only major country on earth that deliberately avoided teaching its children to think dialectically.»

(s 89) «American education teaches by its methodology that people are machines.»

«Monopoly schooling has been the chief training institution of the hive society.»

«Education and schooling are, as we all have experienced, mutually exclusive terms.»

«With the addition of television, the destructive power of schooling is now awesome and thoroughly out of control»


Ekte mat

17. oktober 2010

DENHEMMELIGEKOKKEN.inddekte-vare
Mats-Eric Nilsson har publisert to svært viktige bøker, «Den hemmelige kokken» og «Ekte vare«

Maten vi spiser er ikke lenger ekte varer. Ekte råvarer er byttet ut med smaksforsterkere, søtstoffer, fargestoffer, konserveringsmidler, antioksidanter og andre tilsetningsstoffer.

Den hemmelige kokken: Noen har jukset med maten din

(fra bokomslaget, og utdrag fra boka)

«Da Mats-Eric Nilsson begynte å lese etikettene på matvarene, ble han skremt. Maten kunne inneholde 70 ingredienser, gjerne skjult bak betegnelser som E412. Det fikk ham til å lete etter det virkelige innholdet i maten vår.»

«Visste du at nesten all vaniljesmak stammer fra råttent svensk tømmer? Eller at ferskpresset juice kan være lagret i opptil ett år? Denne boka avslører jukset. Den gir også en innkjøpsguide, en sesongkalender for frukt og grønt samt en oversikt over hvor i Norge man kan kjøpe ekte varer. Boka gir også en guide til både de harmløse og mer risikable E-stoffene vi bombarderes med.»

«Den hemmelige kokken skapte furore i Sverige da den kom, og flere produsenter har i ettertid endret innholdet i matvarene sine.»

«Bransjen fremste argument er at de [tilsetningsstoffer] hindrer maten i å bli dårlig og dermed beskytter forbrukerne mot matforgiftning. Men konserveringsmidler og antioksidanter som skal motvirke at fett harskner, utgjør bare én prosent av den samlede mengden tilsetningsstoffer som brukes.»

(s17) «Ni av ti tilsetninger er i stedet kosmetiske i én eller annen forstand. De forandrer matens farge, smak, konsistens eller overflateegenskaper.»

En hurtig gjennomgang av tilsetningsstoffer (s17-21):

Fortykningsmidler
«Stivelse og andre fortykningsmidler brukes for å øke næringsmidlenes volum og gi dem en jevnere, mer attraktiv konsistens.»
Emulgatorer og stabilisatorer
«Med en emulgator kan man blande ting som normalt skjærer seg, som olje og vann»
Overflatebehandlingsmidler
«Her handler det om å endre overflateegenskapene til væsker og på kunstig vis frembringe en rekke forskjellige virkninger»
Fargestoffer
«Siden de [azofargestoffene] kan forårsake allergiske reaksjoner, ble de i 1980 nærmest totalforbudt i svenske næringsmidler. 20 år senere ble de imidlertid tillatt igjen etter beslutning i EU-kommisjonen, som mener at Sverige til tross for helsefaren ikke kan forby fargestoffer som er tillatt i resten av EU» (Samme har skjedd i Norge)
«I mange tilfeller kan farge skjule ingrediensenes lave kvalitet og dermed få produktet til å fremstå som bedre enn det er»
Søtstoffer
«Jordens befolkning forbruker anslagsvis 15 000 tonn av dem hvert år. Markedslederen er det tvilsomme aspartam [951]… som består av fenylalanin og asparginsyre, fremstilles syntetisk og er 200 ganger så søtt som vanlig sukker. »
«Forskjellige sukkertyper og syntetiske søtstoffer inngår i en lang rekke næringsmidler, selv i slike som ikke oppfattes som direkte søte, f.eks. smørepålegg, skinke og ferdigretter, som produsenten dermed søker å gjøre mer attraktive.»

Smaksforsterkere
«Smaksforsterkerne har evne til å lure vår smakssans til å oppfatte maten som mer aromatisk enn den er»
Aromastoffer
«For næringsmiddelindustrien har aromastoffene to viktige funksjoner. Dene ene er å stimulere smaken hos produktet som for det meste består av stivelse, fett og iblant søtstoff eller sukker. Den andre er å øke smaksopplevelsen i matvarer som til tross for at de inneholder naturlige råvarer, smaker for lite, siden kvaliteten på råvarene er for lav, eller fordi for liten mengde er brukt.»

«I Livsmedelsverkets og EUs verden regnes de formelt sett ikke en gang som tilsetningsstoffer, og de er ikke blant de 316 E-numrene. Ifølge reglene er det ikke nødvendig å spesifisere den i innholdsdeklarasjonen. Det holder at produsenten skriver «aroma» eller «aromastoffer». Hvilken stoff det dreier seg om, får ikke forbrukeren vite.»

(s24) «Til tross for de senere års oppfordringer om en tilbakevending til «naturlig mat» har de fleste amerikanere blitt så vant til masseproduserte matvarer med kunstige smakstilsetninger at alt annet smaker rart»

Smaksforsterker (E 621)

Også kjent som mononatriumglutamat eller mono sodium glutamate (MSG) på engelsk.

(s77) «Den maten du nå er i ferd me å kjøpe, inneholder så utarmede råvarer og er blitt behandlet på en slik måte i den industrielle prosessen at de naturlige smakene er blitt så svake at en spesielt stoff må tilsettes for at maten skal bli spiselig.»

«Den nye produksjonsmetoden og fremveksten av bearbeidet mat gjorde at forbruket av MSG økte svært kraftig over hele verden. Men i 1968 kom de første rapportene om akutte helseproblemer fra personer som hadde fått i seg store mengder MSG på kinesiske restauranter.»

«Å begynne å produsere mat på grunnlaget av fullverdige og smaksrike råvarer er altså ikke noe alternativ. I stedet håper bransjen på noen tilsetninger som er like effektive som MSG.»

Synergi

(s109) «Forskere fant at kombinasjonen av briljantblå og natriumglutamat kunne redusere veksten til nervecellene med inntil fire ganger så mye som når tilsetningene ble brukt hver for seg. Og når man kombinerte kinolingult og aspartam, ble virkningen enda større. Forskjellen var sju ganger.»

Kunstige søtstoffer / Aspartam

(s115) «I mange lettprodukter byttes også sukkeret ut. Ofte med ulike typer høypotente kunstige søtstoffer, som acesulfam K (E 950), sakkarin (E 954) og aspartam (E 951).»

«Det siste skuddet på stammen er sukralose (E955). Det består av et modifisert sukkermolekyl som inneholder klor og er 600 ganger så søtt som vanlig sukker.»

Hold deg unna MSG og Aspartam. Og se gjerne dokumentaren om Aspartam Sweet Misery: A Poisoned World.

Ekte vare: Guiden til uforfalsket mat

(fra bokomslaget) Hva er det egentlig vi dytter i oss? Smaksforsterkere og konserveringsmidler skjuler råvarenes dårlige kvalitet. Leverpostei, yoghurt, brød og andre helt alminnelige dagligvarer er fulle av tilsetningsstoffer som gjør det mulig for produsentene å forlenge hylletiden og senke prisene.

Men hvordan finne de gode alternativene? Ekte vare er en guide til de mest reale produktene i butikken – også i kjedebutikker som Rimi, Rema og Kiwi. Boka gir en detaljert gjennomgang av 150 matvarer.

Hvilke tilsetningsstoffer skal man se opp for? Hvilke merker kan man trygt spise? Og hvor får man tak i de ekte varene om de ikke finnes i den lokale dagligvarehandelen?

Og etterhvert som matvareprodusentenes hemmeligheter avdekkes, framstår boka som selve overlevelsesguiden for den bevisste konsument.