Terror og demokrati av Joakim Hammerlin

17. november 2012

Etter terrorangrepet den 22. juli 2011 sto et samlet Norge bak budskapet om å besvare terror med mer åpenhet og demokrati.
Nå fremmes krav om skjerpet kontroll og overvåkning, en utvikling som har preget hele Vesten siden den 11. september 2001.
Hvor langt kan vi gå for å sikre oss mot terror, uten å miste det åpne samfunnet vi ønsker å verne om? Bokomslag.

Under følger et utvalg fra boken.

Se også boken Terrorindustrien av Joakim Hammerlin

Evigvarende krig

«Bush-administrasjonen [hadde ikke] til hensikt å bevare terror mot idealer om mer åpenhet og demokrati»

«å skulle føre en krig mot terror fører til et grunnleggende problem: Terror er en straegi eller en taktikk. Selv om man skulle klare å drepe eller fengsle alle terrorister som finnes på jordens overflate, har man ikke klart å fjerne terrorisme som fenomen. Det vil alltid kunne komme nye grupper og enkeltindivider som er villige til å begå terrorhandliger. Dermed vil en krig mot terror være en krig som aldri kan vinnes, noe Bush selv innrømmet i et intervju i 2004. » s 45

Obama vs Bush

«Hvis man tar for seg Obamas presidentperiode så langt, er det oppsiktsvekkende hvor sterkt kjerneprinsippene i Bush-administrasjonens sikkerhetspolitiske paradigme holder stand.»

Intet å skjule / Panopticon

«På 1700-tallet forsøkte den skotske filosofen Jeremy Bentham og hans bror å konstruere et Panopticon-fengsel. Ideen var at vokterne skulle kunne iaktta fangene uansett hvor de befant seg i cellene, samtidig som fangene ikke skulle kunne se vokterne, og følgelig ikke kunne vite når de ble overvåket. Bentham-brødrenes fengselssystem er en metafor med skremmende aktualitet, for på mange måter er vi på vei mot et «Panopticon-samfunn». Vi står overfor et overvåkningssysmtem som innlemmer en stadig større del av vår virkelighet. Fellesnevneren er kontroll. Kontroll over hvem vi er, hvor vi er, og hvem vi er i kontakt med. Men overvåkerne er gjemt bak kameraer, elektroniske nett og dataskjermer. Og kanskje er det nettopp derfor vi ikke reagerer sterkere enn vi gjør. Vi vet ikke når de ser oss. Vi føler ikke blikkene deres direkte på kroppen.» s 75

Overvåkning: «Har man ikke noe å skjule har man ikke noe å frykte»

«Argumentet om at du ikke har noe å frykte hvis du ikke har noe å skjule, må derfor omskrives: Hvis du ikke har noe å skjule, og uskyldige aldri blir dømt, og all informasjon som lagres er korrekt, og hvis dataene bare hentes ut i samsvar med gjeldende retninslinjer og føringer, og hvis ingen av dem som har tilgang på dataene – med eller uten overlegg – lekker dem videre til utenforstående, og hvis datasystemene ikke feiler og er fullgod sikret, slik at ingen klarer å bryte seg inn i dem, og hvis myndighete holder seg innenfor de lover og forskrifter som er etablert og ikke faller for fristelsen til å bruke sine utvidede fullmakter til andre formål, har du kanskje intet å frykte.» s78.

Aldous Huxley og George Orwell

«Den hviterussiske forfatteren og spaltisten Evgeny Morozov beskriver tendensen vi står overfor i Vesten i dag, som en blandling av dystopiene til Aldous Huxley i Brave New World og George Orwell i 1984. På den ene siden har man fremveksten av Orwells totalkontrollerende «Storebror seg deg»-samfunn. På den andre siden slår Huxleys passiviserende konsumerisme og hedonisme inn, som bedøver og tapper samfunnet for kritisk sans.» s92

Hvem dør av terrorisme?

«Faktisk har nesten halvparten av det totale antallet som har mistet livet i terroraksjoner i verden gjennom de siste 40 årene, befunnet seg i Irak under den amerikanskledede okkupasjonen.» I global målestokk har dermed krigen mot terrorisme ført til mer terrorisme, ikke mindre.» s 103.

Massemedia sin rolle

«Gjennom mediene spres terrorhandlingen hurtig nok, bredt nok og eksplisitt nok til å utløse den kollektive frykttilstanden som terroristene søker å oppnå.»s 123.

Hvordan løse terrorisme?

«Kampen mot terrorsime står i hver og en av oss. For å skape et indre forsvarsverk mot terrorisme, må det å ikke reagere med frykt i en viss forstand trenge inn i oss og bli en del av måten vi forholder oss til verden på.» s 144.

Våpenkontroll s151.

Hammerlin foreslår at en strengere våpenlov og økt kontroll vil kunne økte antiterrorberedskap. Jeg argumenterer for det motsatte, personer som ikke kan forsvare seg er et lett offer. Ethvert diktaturisk regime, fra Hitler til Mao, ønsker strengere våpenkontroll, dermed kan ikke offerende forsvare seg selv.

Reklamer

Terrorindustrien av Joakim Hammerlin

26. mai 2011

terrorindustrienJoakim Hammerlin
«Terrorindustrien» av Joakim Hammerlin

«Europeiske myndigheter har begynt å kartlegge hvor du beveger deg, hvem du kommuniserer med og dine politiske sympatier. Våre fruheter og rettigheter undermineres. Rettstat erstattes med kontrollstat. Alt dettte for å bekjempe «terror» – en fiende som de siste 40 årene har tatt færre liv enn lynet.» (fra bokomslaget) Boken stiller et spørsmål, er det dette vi ønsker?

Kjøp boken på bokklubben.no.

Alle skal overvåkes

«En gang ville en fire år gammel pike ikke åpne en pakke fordi det var julegave til moren som sto ved siden av henne. På sterk oppfordring gikk hun til slutt med på at gaven kunne åpnes, den viste seg å inneholde selvlaget multesyltetøy. Etter å ha gått med på at moren smakte på syltetøyet i kontrollen, fikk hun gaven med seg» s24

Hammerlin stiller spørsmålet: «Ønsker vi et samfunn der en fireårig jente som vil overraske mamma med et glass selvlaget multesyltetøy på juleaften, skal behandles som en potensiell terrorist?» s25

«No-fly» lister

I USA har det dukket opp noen «no-fly» lister, som forsøker å sortere flypassasjerer i ulike kategorier. Hammerlin skriver «Før 11. september 2001 inneholdt den 16 navn. I juni 2004 hadde listen vokst til 158 000. I mai 2005: 288 000. I juni 2006: 516 000. Og i mai 2007 inneholdt listen hele 755 000 navn.» s31

«Det er vanskelig å utarbeide en generell profil på hvem som blir terrorister. Både CIA og MI5 hevder altså at det ikke er mulig å identifisere spesifikke fellestrekk ved terrorister» s32

«I 2005 ble 431 millioner mennesker «screenet» av det automatiserte kontrollsystemet (ATS). Hvis man tenker seg en urealistisk presis modell med 99,9 % sikkerhet, vil dette gi 431 000 falsk alarmer per år.» s32

«Den personlige belastningen for alle som feilaktig er blitt plassert i bås som potensielle terrorister, vil være stor, særlig med tanke på at mange vil ha havnet i kategorier på grunnlag av sin etniske bakgrunn.» s32

Den økende overvåkningen handler ikke primært om å forhindre potensielle terrorangrep, men alle skal overvåkes.

Biometrisk informasjon i pass og identitetskort

Myndigheter ønsker å benytte biometrisk identifisering ved å bruke RFID teknologi. Men denne informasjonen kan lett stjeles med billig teknologi

Hammerlin skriver: «I løpet av noen få sekunder var passet de testet RFID-leseren på, skannet, med høyoppløselig bilde, navn, personnummer, passmummer, nasjonalitet og kjønn.» s38

Ved alle endringer som skjer i et samfunn, har det en tendens til å være permanent og vanskelig å reversjere. Hammerlin skriver om det å oppretting av registre, at «når man først har åpnet opp for et register, er det fare for at det blir vanskelig både å stoppe opp og å snu.» s41

Antisosial adferd og 1984

Overvåkning skal bli totalitær, ingen kommer unna. Hammerlin skriver «[I USA] finnes det 30 millioner overvåkningskameraer» og høytalere ber deg om å plukke opp søppel i Storbritannia, «det skjer allerede i Middlesbrough, der man har utstyrt CCTV-kameraene med høyttalere for å kunne irettesette antisosial adferd.» s44

Tenk om vi skulle ende opp i et samfunn der du og jeg blir diagnosert med antisosial adferd for å kaste søppel på gata eller for å ytre seg offentlig?

Ved hjelp av elektroniske spor «er det mulig å kartlegge dine bevegelsesmønstre, ditt sosiale nettverk, dine vaner og dine interesser.» s45

EUs nye datalagringsdirektiv

Hammerlin diskuterer også det nye DLD som må stoppes. «EUs nye datalagringsdirektiv innebærer at det vil registreres hvem du kommuniserer med (gjennom e-post, telefon og SMS), på hvilket tidspunkt, og hvor du befinner deg når du gjør det, samt når du er logget på internett (ved hjelp av IP-adressen og navn og adresse som følger abonnementet).» s45

«Konsekvensen av direktivet [kan] bli at man får massive registre med informasjon om vanlige borgeres kommunikasjons- og bevegelsesmønstre, mens de man ønsker å verne seg mot – terroristene – finner andre måter å kommunisere på.» s48.

Försvarets Radioanstalt (FRA)

Utviklingen går meget raskt og overvåkningen er mer brutal og totalitær enn vi er klar over. Hammerlin skriver (s 51-53) «etterretningstjenesten i Sverige, Försvarets Radioanstalt (FRA), skal kunne overvåke all kabelbåren elektronisk informasjon som passerer svenske grenser.

«Mesteparten av telefontrafikk og datakommunikasjon mellom Norge og utlandet går via Sverige. I tillegg vil mye av informasjonsutvekslingen som skjer mellom norske internettbrukere, passere svenske grenser fordi mange teletilbydere bruker servere som ligger i Sverige.» s52

«Svenske myndigheter vil altså kunne samle inn og lagre informasjon om norske borgere, uten at vi har noen demokratisk kontroll over denne prosessen, ettersom den ikke er underlagt norsk jurisdiksjon.» s53

Overvåkning, avlytting og ransaking uten mistanke om lovbrudd i Norge

«I juli 2005 vedtok Stortinget en tilføyelse av politiloven av 1995 der det åpnes opp for romavlytting, telefonkontroll, hemmelig ransaking og brev- og e-postkontroll uten at det foreligger mistanke om begåtte eller pågående lovbrudd.» s54.

«Et annet viktig samarbeid Norge har søkt tilslutning til, er den såkalte «Prum-traktaten». Avtalen – som omtales som Schengen III – søker å styrke samarbeidet om bekjempelsen av terrorisme, organisert kriminalitet og ulovlig innvandring, og innebærer at alle EU-land får tilgang til hverandres DNA-, bilde- og fingeravtrykksregistre samt databaser over registreringsnumre på kjøretøy.» s55.

«I desember 2007 offentliggjorde menneskerettighetsgruppen Privacy International sitt kart over verdens ledende overvåkningssamfunn. Vurderingen bygget på en rekke kriterier, deriblant synlig overvåkning, avlytting, datalagring, og personvernets konstitusjonelle status. Av de europeiske land kom Norge på en delt 22. plass, kun «slått» av Danmark, Litauen, Frankrike og Storbritannia. Storbritannia var som eneste europeiske land, plassert i samme kategori som Kina, Russland og USA.» s59.

USA – land of the «free»

Den 24. oktober 2001 kom PATRIOT act som ødela borgernes rettsvern. Hammerlin skriver: «blant forslagene var at myndighetene skulle kunne arrestere, deportere og isolere terrormistenkte og begrense deres rett til å få saken prøvd for en uavhengig domstol. (…) De skulle også kunne bryte seg inn hos terrormistenkte uten rettslig kjennelse, og vedkommende skulle ikke ha rett til å få vite om at han eller hun var eller hadde vært under oppsyn». s60.

Loven «Violent Radicalization and Homegrown Terrorism Prevention Act» (HR 1955) «skal forebygge «voldelig radikalisering», «hjemmeavlet terrorisme» og «ideologisk basert vold». Det mest skremmende med lovteksten er hvor vidt disse begrepene tolkes.

«Hjemmeavlet terrorisme» defineres som «bruk, planlagt bruk, eller trusler om bruk av makt eller vold av en gruppe eller et individ som er født, oppvokst eller bosatt i USA […] for å skremme, presse eller tvinge den amerikanske stat, USAs sivile befolkning, eller noe segment av de førnevnte, for å fremme politiske eller sosiale målsetninger.» s91

«I sin ytterste konsekvens kan det nye lovforslaget innebære at ethvert tilfelle av politisk motivert motstand som amerikanske myndigheter definerer som voldelig, vil kunne settes i samme bås som terrorisme.» s92

Senere skulle TIA (US Total Information Awareness Program) komme. TIA ble omdøpt til US Terrorism Information Awareness Program. «Målet var å samle inn enorme mengder av tilgjengelig informasjon om samtlige av verdens innbyggere i en stor multimedial database som inneholdt både tekst, bilder, lyd og videosekvenser.» s62

«Mange av grunnprinsippene ble videreført i andre DARPA-systemer. Et av disse er ADVISE, som innebærer massekarlegging av internettbrukere verden over gjennom å lagre og analysere ulike elektroniske data, som e-postkommunikasjon og nettsteder man besøker.»

«Det mest omfattende overvåkningssystemet amerikanske myndigheter har etablert, er Echelon. Echelon er verdens største etterretningsinstitusjon, styrt fra basen til USAs føderale etterretningsorgan, NSA, i Fort Meade i Maryland i USA.» s64.

«Det er også kjent at Etterretningstjenesten i Norge har sitt eget «mini-Echelon» ved Lutvann utenfor Oslo. (…) Systemet kan kan brukes til automatisk gjenkjenning av stikkord i et stort antall samtaler. (…) Ifølge Ronald Bye og Finn Sjue, som har gitt ut en rekke bøker om overvåkning i Norge, har systemet ved Lutvann en enorm kapasitet. Hvis det benyttes fullt ut, kan det «i prinsippet avlutte hele det norske sivile samfunnet».» s65

Er massiv overvåkning effektiv mot terrorisme?

«Fire år etter 11. september hadde 39 mennesker blitt dømt for forbrytelser relatert til terrorisme eller nasjonal sikkerhet i USA. (…) Bare tre av disse sakene dreide seg om islamistisk ekstremisme, og kun én, «skobomberen» Richard reid, omhandlet et konkret forsøk på å detonere en bombe.» s73. Han ble ikke stoppet av etterretningsagenter, men av en flyplassansatt.

«I mars 2005 lekket fjernsynsstasjonen ABC News ut et hemmelig FBI-notat fra februar samme år der det ble slått fast at FBI ikke hadde klart å spore opp en eneste sovende al-Qaida-terrorcelle i USA.» s74

Terrorlovgivning

Storbritannias Terrorism Act fra 2006 kriminaliserer det å publisere utsagn som glorifiserer en terrorhandling offentlig. (…) Loven gør det også mulig for britiske myndigheter å kunne rettsforfølge enhver som tilkjennegir sin støtte til en bevegelse de mener utfører terrorisme.» s81.

«Oftest er begrepet terrorisme svært vidt definert – så vidt at man kan kvele all opposisjon. Indias terrorlov fra 2002 definerer for eksempel enhver handling gjort «med den hensikt å true enheten, integriteten, sikkerheten eller suvereniteten til India» som terrorisme.» s82

«Den enes terrorist er den andres frihetskjemper.» s84 Et eksempel er «den norske motstandsbevegelsens aksjoner mot den tyske okkupasjonsmakt under krigen.». Terrorist eller frihetskjemper?

«Franske myndigheter har mulighet til å holde fanger innesperret uten rettslig domfellelse i 3,5 år, kun for mistanke om innblanding i terrorisme.» s101.

«Et gjennomgående trekk i de nye antiterrorlovene er at de snur bevisbyrden, slik at den antatt skyldige må bevise sin uskyld.» s101

Guantánamo

Så langt har 780 fanger vært holdt innesperret på Guantánamo-basen. Det er blitt vist at de fleste av fangene  har ingen tilknytning til terrorvirksomhet. Hammerlin beskriver hvordan USA har sneket seg unna ved å :

  1. benyttet militære domstoler for å omgå juridiske begrensinger i det sivile rettssystem.
  2. etablert fangeleirer utenfor amerikansk territorium for å slutte unna amerikansk jurisdiksjon
  3. benytte andre begreper enn «krigsfanger» for å omgå Genève-konvensjonen.

«Dette innebar at man hugget ned to av hovedpilarene i vestlig juridisk tradisjon: Magna Carta, signert i 1215, som sikrer retten til en juridisk prosess før straff eller fengsling, og Habeas corpus fra 1679, som sikrer retten til bevisførsel, til å møte aktoratet og til å kunne forsvare seg overfor en uavhengig domstol og/eller jury. (…) USA brøt også med FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, som slår fast retten til ikke å fengsles uten dom eller rettslig begrunnelse i et lovverk, retten til å prøve sin sak for en uavhengig domstol, retten til forsvar og retten til en rettferdig rettsgang.» s96

«I 2008 satt rundt 21 000 fengslet i Irak og 650 i Afghanistan. Røde Kors har hevdet at mellom 70 og 90 % av arrestasjonene som har vært foretatt i Irak, er «feil».»s98.

Tortur

CIA og amerikanske fangeleirer har et detaljert tortursystem som brukes i avhørssituasjoner.»Det dreier seg blant annet om å nekte fangene tilgang på føde, å nekte den søvn, å utsette dem for ekstreme temperaturer, å kle dem nakne, å spille høy, støyende musikk over lengre tidsrom, å skremme dem med aggressive hunder, å injisere «sannhetsserum» i avhørssituasjoner, å klippe skjegg og hår, hvilket for troende muslimer kan oppfattes som svært krenkende, og å utsette dem for «waterboarding» – en metode som ble oppfunnet under den spanske inkvisisjonen for å stimulere drukning, og som var en av Gestapos foretrukne torturmetoder.» s103.

«I gjennomsnitt vil man bare få rundt en sann historie per 80» s110

Retning for rettsystemet

Individets rettssikkerhet blir ødelagt. «Retten til ikke å fengsles uten dom og til å få sin sak prøvd for en uavhengig domstol, retten til å få innsyn i egen straffesak, til å få oppnevne en advokat og til å kunne forsvare seg» fjernes.

«Et demokratisk samfunn innebærer (…) at grunnleggende borgerrettigheter og friheter for befolkningen iveretas.» s75.

Tidligere terrortrussel – anarkistene

Tidlig på 1900-tallet utgjorde anarister «terrortrussel». De fleste anarkistgrupperinger ble gjennominfiltrert, og ofte kunne politispionene utgjøre flertallet i cellene. Myndighetene utnyttet infiltratørene aktivt til å provisere frem nye terrorangrep.

Det fantes aldri «noe hemmelig og godt koordinert anarkistisk nettverk med ambisjon om å knekke statsapparatene rundt omkring i verden. (…) Både myndigheter, politi og presse var delaktig i å opprettholde dette fordreide trusselbildet.» s135

Al-Qaida

Jason Burke hevder at «Det finnes ingen al-Qaida-organisasjon. Det finnes ikke noe internasjonalt nettverk med en leder og fotsoldater som ubetinget lystrer ordre, og med tentakler som sktrekker seg ut til sovende celler i USA, i Afrika, i Europa. Ideen om et enhetlig strukturert og organisert terroristnettverk stemmer rett og slett ikke.» s139.

Terrorisme, lyn og peanøtter

«USA har et gjennomsnitt på litt over 80 dødsfall per år på grunn av terror de siste 40 år.

I gjennomsnitt er det flere amerikanere som årlig omkommer av lynnedslag (87), tornadoer (82), peanøttallergi (100) og kollisjon med hjort (135).

Det er fire ganger så mange som omkommer i drukningsulykker i badekar (320) og nesten ni ganger så mange som omkommer som følge av at polstrede møbler har tatt fyr (693).» s146

«Siden den 11. september 2001 er antallet som har druknet i toalettet i USA, faktisk større enn antallet som har omkommet i terroraksjoner.» s151.

«Nesten 47 % av dem som har omkommet i terroraksjoner verden over de siste 40 årene, mistet livet i Irak etter den 1. mai 2003, dagen da George W. Bush sto på hangarskipet USS «Abraham Lincoln» under banneret «MISSION ACCOMPLISHED» og kunngjorde at krigen i Irak var over.»s150.

«Over halvparten av det totale antallet mennesker som har omkommet i terroraksjoner verden over de siste 40 årene, har mistet livet i Irak og Afghanistan under den amerikanskledende okkupasjonene.» s150.

«I 2007 sto [islamistiske terrorister] for under én prosent av antallet planlagte og gjennomførte terrorhandlinger i Europa. Europas typiske terrorist er fremdeles en separatisk, ikke en radikal islamist.» s175.

Del 3: Terrorindustrien

«I og for seg er det å skape frykt heller ikke det egentlige målet til terroristene. Frykten har instrumentell verdi ved at den kan avføde samfunnsendringer som terroristene anser å være til sin fordel.» s184

Her har Hammerlin helt korrekt, men det han ikke tar opp i boken er hvem som er de virkelige terroristene: hvem står bak terrorangrepene og hvem tjener på de?

«En undersøkelse (…) viste at det var klar sammenheng mellom hvor mye tid respondentene så på fjernsynsnyheter og nivået av frykt og enstelse som de opplevde i forhold til terrorisme. Undersøklesen viste også at de som så mye på fjernsynsnyheter, oppfattet risikoen for nye terrorangrep som større enn de som så mindre på fjernsynsnyheter.

Dette tyder på at fjernsynsmediet ikke bare fungerer som en høytaller, men også som en forsterker for det kollektive traumet som terroristene ønsker å skape.» s192

Ødeleggelsen av Irak

USAs angrep på Irak var en prenventiv krig, selv om Irak aldri har utgjort en trussel mot USA. Saddam Hussein hadde ikke

  1. forbindelse med al-Qaida og Osama bin Laden
  2. masseødeleggelsesvåpen
  3. utgjorde ikke en trussel mot USA

«På tross av at irakerne syntes å være lite villige til å deregulere, igangsatte den amerikanske siviladministrasjonen omfattende privatiseringsprogrammer under Paul Bremers ledelse. Noe av det første han gjorde som sivil administrator i Irak, var å si opp 500 000 statsansatte som et ledd i «avbaathifiseringen» av landet. (…) Deretter ble det skrevet kontrakter med utenlandske selskaper, først og fremst amerikanske, for gjenoppreisningsarbeidet av det irakiske samfunnet. (…) Kontraktene som ble inngått, var som regel av slaget «kost-pluss», altså det man måtte ha av utgifter, pluss en fastsatt profitt på toppen. Det var et system som innbød til kreativ bokføring og svindel. Jo mer penger man brukte, jo større fortjeneste kunne man hente ut. (…) Fem år etter Saddam-regiments fall hadde 70 % av irakerne fremdeles ikke fått tilgang på rent vann, og 80 % levde under dårlige sanitære forhold.» s 211

«Det største ranet ble gjennomført i februar 2007 gjennom privatiseringen av Iraks oljeforekomster.» s212 Dette innebar:

  1. Det ble ikke satt noe tak på hvor stor profitt utenlandske selskaper kunne hente ut gjennom oljeutvinning i Irak.
  2. Det ble ikke satt noe krav til de utenlandske kontraktørene å inngå partnerskap med irakiske selskaper eller å benytte irakiske arbeidere i utvinningsprossesen
  3. kontrollen over oljeressursene ble underlagt et nytt olje og gassård bestående av oljeeksperter utenfor Irak.

«Iraks oljereserver er altså ikke lenger underlagt den irakiske statens kontroll, men et internasjonalt råd av ikke-irakere.»

«I 2008 var forholdet en til en: 150 000 soldater og 150 000 leiesoldater»

Hammerlin mislykker helt i sin analyse når han skriver: «Slik sett ser det ut til at bin Laden og al-Qaida kan ha lyktes i sin strategi: Amerika blør«. For det første så har ikke Osama bin Laden og al-Qaida tjent noe av 9/11. For det andre så var det ikke bin Laden og al-Qaida som stod bak terrorangrepet. Den offisielle konspirasjonsteorien er full av faktafeil, motsigelser og mangler.

Krig big business, og det er noen som tjener seg rik på krig og elendighet. Det som taper er amerikanerene som må betale for krigføringene via skatter og Irakere og Afghanere som blir bombet.

Problem – reaksjon – løsning

De ekte terroristene (som Hammerlin ikke sier noe om) lykkes med å bruke terror som et problem, slik at folket reagerer med frykt og engstelse for terror og risikoen for nye terrorangrep. Løsningen på problemet blir å fjerne rettigheter og friheten, samt å innføre et overvåkningssystem (Les Orwell’s 1984) i den vestlige verden, samt at midtøsten blir standardisert på lik linjen med vesten.

Bush sa etter terrorangrepet 9/11 at «USA ble angrepet fordi det er den sterkeste ledestjernen for frihet og mulighet i verden». Og Bush er korrekt i dette utsagnet. Terroristene, som jeg må presiserer – ikke er Osama bin Laden og al-Qaida, men noen maktgale psykopater som styrer den vestlige verden via hemmelige samfunn og private organisasjoner, har lykkes med å fjerne friheten til USA som følge av 9/11.

Les også: Kronikk i Dagbladet «Det lukter strammere denne gangen» av Joakim Hammerlin.

«Terroristene har ikke maktmidlene til å avskaffe demokratiet. Dem er det vi som har. Det er opp til oss om vi skal ofte våre friheter og rettigheter i bytte mot økt sikkerhet.» s235


The Corportation av Joel Bakan

25. mai 2011

The Corporation
The Corporation, både som bok og film

Boken handler om hvordan det gikk til at The Corportation – det store, børsnoterte selskapet – fikk så dominerende plass i samfunnet.

Boken er oversatt til norsk og kjøpes på bokkilden.no.

Kommentarer og utdrag fra boken

«Selskapets juridisk definerte mandat er å strebe nådeløst og utelukkende for sine egne interesser, uavhengig av de ofte skadelige konsekvensene dette kan få for andre. Som følge av dette hevder jeg at selskapet er en sykelig institusjon, en farlig forvalter av den store makten det har over folk og samfunn.» s13

Selskapets historie

«Den vanligste partnerskapsformen besto [tidligere] av relativt små gruppe menn, som var bundet sammen av personlig lojalitet og gjensidig tillit, og som slo sammen sine slanter for å starte forretninger som de både drev og eide. Selskapet, derimot, skilte eierskapet fra styret: En gruppe mennesker, direktørene og administrasjonen, styrte firmaet, mens en annen gruppe, aksjonærene, eide det. Mange mente denne særegne utformingen var den reneste oppskrift på korrupsjon og skandaler».

Mot slutten av 1800 tallet begynte to stater, New Jersey og Delaware, «å fjerne upopulære restriksjoner fra næringsloven. De fikk blant annet

  • fjernet reglene som krevde at firmaer bare kunne stiftes for smalt definerte formål, og bare eksistere i en begrenset tid, og kun drive sin virksomhet i visse områder
  • løsnet betraktelig på kontrollen med sammenslåinger og oppkjøp, og
  • avskaffet regelen om at et selskap ikke kunne eie aksjer i et annet.»

Dette la i vei for store børsnoterte selskaper slik vi kjenner til fra i dag.

«1800 selskap ble innlemmet i 157 mellom 1898 og 1904. På under et tiår var USAs økonomi omgjort fra en økonomi der individuelt eide foretak konkurrerte fritt seg imellom, til en økonomi dominert av relativt få gigantselskap, alle eid av en mengde aksjonærer.» s26

«Deregulering frigjorde selskapene fra juridiske bindinger, og privatisering ga dem makt til å styre samfunnsområder de før hadde vært utestengt fra. Ved slutten av 1900-tallet var selskapet blitt verdens mektigste institusjon» s147.

Profitt og plikt

Utformingen av selskapet gjennom selskapslover gjør at selskapene utelukkende jakter etter profitt. Selskapene eksisterer kun for å maksimere avkastningen for aksjonærene.

«De som styrer selskapene har en lovpålagt plikt overfor aksjonørene, og denne plikten er å tjene penger.» s48.

«Selskapene har bare en plikt: å ivareta sine egne og eiernes interesser.» s118

Selskapet som en person

«Ved slutten av 1800-tallet hadde rettsvesnet gjennom en bisarr juridisk alkymi fullstendig omgjort selskapet til en «person», med sin egen identitet, atskilt fra menneskene av kjøtt og blod som eide og styrte det.»

«Mellom 1890 og 1910 påberopte næringslivsinteressene seg Foureenth Amedment 288 ganger i retten, samenlignet med 19 ganger for afrikansk-amerikanere.» s181.

Psykopaten

I boken diagnoserer Bakan selskapet som en psykopat fordi det  «utelukkende selvopptatt og ute av stand til å føle oppriktig omsorg for andre i noen som helst sammenheng.» s67

Også når selskapet går gjennom en sjekkliste for psykopatiske tilbøyeligheter, finner det store overstemmelser, selskapet

  • «er uansvarlig, fordi alle andre utsettes for risiko i forsøket på å oppylle selskapets mål.»
  • «prøver å manipulere alt, inkludert den offentlige opinion.»
  • «er stormannsgale, og insisterer alltid på at «vi er nummer en, vi er de beste».»
  • «har mangel på empati og har asosiale tendenser.»

Eksternalisering av kostnader

«Selskapets innebygde trang til å eksternalisere sine kostnader er selve roten til mange av verdens sosiale og miljømessige problemer.» s72

Eksternalisering er skadene andre påføres – arbeiderne, forbrukerne, lokalsamfunnet og miljøet – av selskapenes psykopatiske tendenser.

«Selskapets enestående struktur er hovedårsaken til at lovbruddene er så utbredt i forretningsverdenen. Selskapsformen er konstruert for å beskytte de menneskene som eier og driver selskapene mot juridisk ansvar. (…) Aksjonærene kan ikke holdes ansvarlig for selskapenes lovbrudd på grunn av det begrensede ansvaret. (…) Direktørene beskyttes tradisjonelt av det at de ikke er direkte involvert i beslutningsprosessen. (…) Sjefene beskyttes av lovens motvilje mot å holde dem ansvarlig for selskapenes ulovlige handlinger. (…) Derfor er selskapet selv i de fleste tilfeller det mest aktuelle målet for rettsforfølgelser. (…) Som psykopaten selskapet ligner på, føler det ingen moralsk pliktelse til å lyde loven.» s89

Fra side 85 til 89 ramser Bakan opp noen av General Electrics (GE) største forbrytelser mellom 1990 og 2001. Bakan ramser opp 41 store forbrytelser, alt fra forurensing, overprising, urimelig innkrevningspraksis, dumping av industrikjemikalier, kompensasjon, sikkerhetsbrudd og konstruksjonsfeil ved atomkraftverk, overprising av forsvarskontrakter og hvitvasking av penger, disse forbrytelsene gav bøter og pålegg fra 20 000 dollar til 2 milliarder pund.

Et selskap med psykopatiske egenskaper som General Electric vil tenke utelukkende på sine egne interesser, og vil dermed forsette å begå lovbruddene så lenge det er lønnsomt. Et selskap vil som sagt maksimere profitten.

Kontroll over selskapet

«Selskapene [har] gjennom de siste 300 år samlet seg så stor makt at de har svekket myndighetenes evne til å kontrollere dem.» s20

«Lover som begrenser friheten deres til å utnytte mennesker og naturmiljøet er slike hindringer, og selskapene har kjempet med betydelig hell de siste 20 årene for å fjerne dem.» s95

«Effektiv statlig regulering er den eneste håpet for å stanse selskapenes ugjerninger.» s155.

«Reguleringene er utformet for å tvinge selskapene til å internalisere – altså betale – de kostnadene de ellers ville eksternalisere til samfunnet og miljøet.»

«Strengere restriksjoner på oppkjøp og fusjoner, aksjonærrepresentasjon ved styrebordet, og lover som tillager eller krever at sjefene tar hensyn til flere grupper av interessenter når de fatter beslutninger – er ønskelig, men vil trolig ikke styrke selskapenes ansvarlighet overfor samfunnet i særlig grad.» s166

«Selskapene må støpes om til å tjene, fremme og være ansvarlige overfor en bredere del av samfunnet enn bare seg selv og aksjonærene.» s167.

«Nasjonene bør samarbeide for å endre ideologien og praksisen til de internasjonale institusjonene – som WTO, IMF og Verdensbanken – bort fra markedsfundamentalismen og utbredelsen av deregulering og privatisering.» s171.

Selskapenes rolle under 2. verdenskrig

s97-98:

«Noen av de største amerikanske selskapene tjente store penger på å arbeide for Adolf Hitler.»

General Motors eide og kontrollerte Adam Opel AG lagde lastebiler for tyske Wehrmacht.

IBM hjelpte Hitler når de trengte teknisk assistanse til driften av nazistenes utryddelses- og slavearbeidsprogram. IBM forsynte også nazistene med Hollerith-hullkortmaskiner som ble brukt i konsentrasjonsleirene og utryddelsen av jødene.

Edwin Black, forfatter av IBM and the Holocaust sier: «Hovedkonteret i New York hadde full kjennskap til alt som foregikk i Det tredje riket med deres maskiner, at maskinene hovedsakelig var i konsentrasjonsleirene, og de visste at jødene ble utryddet.»

Statskupp i USA

Bakan beskriver også hvordan noen ledende forretningsmenn prøvde å gjøre USA til et fascistdiktatur gjennom et statskupp (s98-104).

Generalen Smedley Butler ble valgt til å gjøre jobben med å skape en hær av soldater og presse Roosevelt’s regjering til å utnevne Butler til generalsekretær, derfra kunne Butler få reell makt over nasjonen, og presidenten ville bli en ren nikkedukke.

Det var MacGuire som prøvde å overtale Butler. MacGuire representerte Crayson Murphy, Robert Clark og John Davis.

American Liberty League ble dannet som en frontorganisasjon som skulle skaffe hemmelig økonomisk og praktisk støtte til planen. Kasserer for ligaen var Crayson Murphy, Robert Clark var en større økonomisk bidragsyter, og folk fra JP Morgan og DuPont var ligaens ledere.  John Davis var medlem av den nasjonale lederkomitten.

Finansbakmennene omfatter noen av USAs næringslivs største konsern: Pitcairn-familien, Andrew Mellon Associates, Rockefeller Associates, E. F. Hutton Associates, William Knudsen fra General Motors og Pew-familien.

Den 20. november 1934 avslørte Butler planene for Kongressen.

Dokumentaren

Filmen fra 2003 er basert på boken The Corporation: The Pathological Pursuit of Profit and Power av Joel Bakan.


Vi morer oss til døde av Neil Postman

24. mai 2011

vi morer oss til døde

Neil Postmans bok «Vi morer oss til døde» er noe av det beste av mediekritikk du finner. Denne boken er mer relevant i dag enn da den kom ut i 1985. Boken kritiserer hvordan fjernsynet påvirker våre liv.

Fra bokklubben: «Hans utgangspunkt er fjernsynsmediet i hjemlandet USA, og han slår fast at alle budskap innenfor kulturen blir tilpasset den flyten, eller «the flow», som preger fjernsynsmediet. Den kunnskapen og de budskap som ikke passer til å bli formidlet via TV, får derfor langt mindre å si i samfunnet. Resultatet er at alt blir performance, og det er dette som truer våre demokratiske samfunn i dag.»

Om forfatteren

Neil Postman (1931 – 2003) var en amerikansk medieviter og forfatter. Han var professor ved New York University.

Her er noen utdrag fra boken

«Forfallet i den epistemologi som bygger på det trykte ord, og den medfølgende fremvekst av en epistemologi som bygger på fjernsyn, har fått alvorlige følger for det offentlige liv, og at vi blir dummere for hvert minutt som går.»

«Epistemologi (erkjennelsesteori) er læren om viten og erkjennelse.»

Hva lesing gjør med tenkningen:
«Det er en prosess som oppmuntrer til rasjonalitet; at det skrevne ord alltid opptrer i en rekkefølge, alltid fremstiller et saksforhold, og det tilskynder til det som Walter Ong har kalt «den analytiske forva ltning av kunnskapen». Når man tar for seg det skrevne ord, må man følge en bestemt tanketråd, og det krever betydelige evner til å klassifisere, trekke slutninger og resonnere. Det innebærer at man må avsløre løgn, forvirring, for sterk generaliseringer, at man må avsløre misbruk av logikk og sunn fornuft. Det betyr også at man må veie ideer, sammenligne påstander og stille dem opp mot hverandre, sette en generalisering i sammenheng med en annen. Om man skal klare det, må man skaffe en viss avstand til selve ordene, og det gjøres faktisk lettere fordi teksten er isolert og upersonlig, og ikke stopper opp for å bifalle et beåndet avsnitt.»

«I det 18. og 19. århundre fremmet det trykte ord en definisjon av intelligens som gav forrang til den objektive, rasjonelle bruk av tanken, og samtidig oppmuntrer til en offentlig samtale hvor innholdet var alvorlig, og logisk ordnet.»

«Vi er nå godt og vel inne i en annen generasjon av barn som har hatt fjernsynet som sin første og mest tilgjengelige lærer, og for mange har det vært den mest pålitelige venn og ledsager. For å si det enkelt, fjernsynet er kommandosenteret i den nye epistemologien.»

«Fjernsynet er med andre ord i ferd med å forvandle vår kultur til en eneste kjempemessig arena for underholdningsindutrien. Det er selvsagt fullt mulig at vi når det kommer til stykket vil mene at det er i den skjønneste orden, og avgjøre at det er akkurat sånn vi vil ha det. Det var nettopp det Aldous Huxley fryktet, for femti år siden.»

«Nyhetssendingen er, rett ut sagt, lagt opp som underholdning, ikke som beløring, med stoff til ettertanke eller katarsis.»

«Følgen av alt dette er at amerikanerene er de best underholdte og sannsynligvis de minst velorienterte i hele den vestlige verden.»

«Fjernsynet endrer betydningen av «å være informert» ved å skape en form for informasjon som gjerne kunne kalles desinformasjon. (…) Desinformasjon betyr ikke falsk informasjon. Det betyr villedende informasjon – feilplassert, irrelevent, fragmentert eller overfladisk informasjon – informasjon som gir folk en illusjon av å vite noe, men som i virkeligheten fører dem bort fra virkelig viten.» s 130.

Vi har nå «vennet oss slik til denne måten å få nyhetene om verden på – en verden av fragmenter, hvor hendelser står alene, berøvet enhver forbindelse med fortiden eller fremtiden eller andre hendelser – at enhver forestilling om en indre logisk sammenheng er forsvunnet.» s133

«Vi kan faktisk gå så langt som til å hevde at fjernsynsreklamen overhodet ikke handler om egenskapene til de produktene som skal forbrukes. Den handler om egenskapene til dem som forbruker produkter.»

«Det er den lærdom vi kan trekke av alle store fjernsynsreklamer: De fremsetter et slagord, et symbol eller et brennpunkt, som gir seerne et omfattende og betvingende bilde av dem selv. Når partipolitikken forskyves til fjernsynspolitikk, etterstrebes det samme mål.»

«Den kanskje største av alle pedagogiske villfarelser er den forestilling at en person bare lærer det han studerer til en bestemt tid. Supplerende læring, som innarbeidingen av varige holdninger … kan være og er ofte viktigere enn rettskrivningstimer eller timer i geografi og historie … Det er nemlig disse holdningene som virkelig vil bety noe i fremtiden.»
– John Dewey, Experience and Education.

«En undervisning som ikke krever forutsetninger, som skyr ting som kan forvirres og går utenom alle resonnementer, kan med rette kalles underholdning. Og når man tenker på at bortsett fra søvn er det ingen aktivitet som krever mer av amerikansk ungdoms tid enn nettopp fjernsynstitting, kan vi ikke unngå den konklusjon at det nå foregår en bastant nyorientering i forhold til det å lære.» s178.

«Lærere på alle trinn øker nå omfanget av billedstoff i undervisningen, reduserer mengden språklig resonnementer som elevene må igjennom, satser mindre på skriftlige og muntlige lekser og trekker motstrebende den konklusjon at det fremste middel til å fange elevens interesse med er underholdning.»

«[Fjernsynet] er på sitt verste når det etteraper seriøs samtale – når det presenterer nyheter, politikk, vitenskap, pedagogikk, forretningsliv, religion – og gjør dem til underholdningspakker.»


Dumbing Us Down

17. oktober 2010

dumbing us down
Dumbing Us Down: The Hidden Curriculum of Compulsory Schooling av John Taylor Gatto

John Gatto var en offentlig lærer i New York City i over 30 år, og han har mottatt både prisen for New York City Teacher of the Year (3 ganger!) og New York State Teacher of the Year.

I 1991 skrev han et brev der han annonserte at han sluttet jobben, tittelen var «I Quit, I Think«, der skrev Gatto at han ikke lenger ønsket å «hurt kids to make a living». Brevet ble publisert i Wall Street Journal.

Han har skrevet:

Du finner mange taler, tanker og foredrag av John Taylor Gatto til nedlasting her, og en videopresentasjon her.

Dumbing Us Down: The Hidden Curriculum of Compulsory Schooling

Etter 30 år kom John Gatto fram til den triste konklusjonen at obligatorisk offentlig skole har ingen ting å gjøre med utdanning. Obligatorisk skole lærer bare unge personer å tilpasse seg den økonomiske og sosiale orden. Dumbing Us Down avslører realiteten med dagens skolesystem.

Kapittel 1: The Seven-Lesson Schoolteacher

John Taylor Gatto holdt denne talen når han fikk prisen New York State Teacher of the Year i 1991.

I denne talen beskriver Gatto syv lærdommer som blir lært i alle offentlige skoler av alle lærere i Amerika. Last ned og lytt til talen her.

  1. Confusion. Everything I teach is out of context.
  2. Class Position. I teach that students must stay in the class where they belong.
  3. Indifference. I teach children not to care too much about anything, even thought they want to make it appear that they do.
  4. Emotional Dependence. I teach kids to surrender their will to the predestinated chain of command.
  5. Intellectual Dependency. Good students wait for a teacher to tell them what to do.
  6. Provisional Selv-Esteem. I teach that a kid’s self-respect should depend on expert opionoin. My kids are constantly evaluated and judged.
  7. One Can’t Hide. I teach student that they are always watched, that each is under constant surveillance by me and my colleagues.

Kapittel 2: The Psychopathic School

Denne talen ble holdt av forfatteren i 1990 da han tok imot prisen New York State Teacher of the Year fra senatet i staten New York. Her følger noen utdrag:

(s21) «Children and old people arepenned up and locked away from the business of the world to a degree without precedent: nobody talks to them anymore, and without children and old people mixing in daily life, a community has no future and no past, only a continuos present.»

«Schools and schooling are increasingly irrelevant to the great enterprises of the planet. … The truth is that schools don’t really teach anything except how to obey orders.»

«Children schooled at home seem to be five or even ten years ahead of their formally trained peers.»

«Schools are intended to produce, through the application of formulas, formulaic humal beings whose behavior can be predicted and controlled.»

Kapittel 4: We need Less School, Not More

Et essay av Gatto. Utdrag følger.

(s 61) «What, after all this time, is the purpose of mass schooling supposed to be? Reading, writing, and arithmetic can’t be the answer, because properly approached those thing take less than a hundred hours to transmit.»

«Why, then, are we locking kids up in an involuntary network with strangers for twelve years?»

«A Massachusetts Senator said a while ago that his state had a higher literacy rate before it adopted compulsory schooling than after.»

Kapittel 5: The Congregational Principle

Last ned og lytt her.

«Bertrand Russell remarked that the United States was the only major country on earth that deliberately avoided teaching its children to think dialectically.»

(s 89) «American education teaches by its methodology that people are machines.»

«Monopoly schooling has been the chief training institution of the hive society.»

«Education and schooling are, as we all have experienced, mutually exclusive terms.»

«With the addition of television, the destructive power of schooling is now awesome and thoroughly out of control»


Ekte mat

17. oktober 2010

DENHEMMELIGEKOKKEN.inddekte-vare
Mats-Eric Nilsson har publisert to svært viktige bøker, «Den hemmelige kokken» og «Ekte vare«

Maten vi spiser er ikke lenger ekte varer. Ekte råvarer er byttet ut med smaksforsterkere, søtstoffer, fargestoffer, konserveringsmidler, antioksidanter og andre tilsetningsstoffer.

Den hemmelige kokken: Noen har jukset med maten din

(fra bokomslaget, og utdrag fra boka)

«Da Mats-Eric Nilsson begynte å lese etikettene på matvarene, ble han skremt. Maten kunne inneholde 70 ingredienser, gjerne skjult bak betegnelser som E412. Det fikk ham til å lete etter det virkelige innholdet i maten vår.»

«Visste du at nesten all vaniljesmak stammer fra råttent svensk tømmer? Eller at ferskpresset juice kan være lagret i opptil ett år? Denne boka avslører jukset. Den gir også en innkjøpsguide, en sesongkalender for frukt og grønt samt en oversikt over hvor i Norge man kan kjøpe ekte varer. Boka gir også en guide til både de harmløse og mer risikable E-stoffene vi bombarderes med.»

«Den hemmelige kokken skapte furore i Sverige da den kom, og flere produsenter har i ettertid endret innholdet i matvarene sine.»

«Bransjen fremste argument er at de [tilsetningsstoffer] hindrer maten i å bli dårlig og dermed beskytter forbrukerne mot matforgiftning. Men konserveringsmidler og antioksidanter som skal motvirke at fett harskner, utgjør bare én prosent av den samlede mengden tilsetningsstoffer som brukes.»

(s17) «Ni av ti tilsetninger er i stedet kosmetiske i én eller annen forstand. De forandrer matens farge, smak, konsistens eller overflateegenskaper.»

En hurtig gjennomgang av tilsetningsstoffer (s17-21):

Fortykningsmidler
«Stivelse og andre fortykningsmidler brukes for å øke næringsmidlenes volum og gi dem en jevnere, mer attraktiv konsistens.»
Emulgatorer og stabilisatorer
«Med en emulgator kan man blande ting som normalt skjærer seg, som olje og vann»
Overflatebehandlingsmidler
«Her handler det om å endre overflateegenskapene til væsker og på kunstig vis frembringe en rekke forskjellige virkninger»
Fargestoffer
«Siden de [azofargestoffene] kan forårsake allergiske reaksjoner, ble de i 1980 nærmest totalforbudt i svenske næringsmidler. 20 år senere ble de imidlertid tillatt igjen etter beslutning i EU-kommisjonen, som mener at Sverige til tross for helsefaren ikke kan forby fargestoffer som er tillatt i resten av EU» (Samme har skjedd i Norge)
«I mange tilfeller kan farge skjule ingrediensenes lave kvalitet og dermed få produktet til å fremstå som bedre enn det er»
Søtstoffer
«Jordens befolkning forbruker anslagsvis 15 000 tonn av dem hvert år. Markedslederen er det tvilsomme aspartam [951]… som består av fenylalanin og asparginsyre, fremstilles syntetisk og er 200 ganger så søtt som vanlig sukker. »
«Forskjellige sukkertyper og syntetiske søtstoffer inngår i en lang rekke næringsmidler, selv i slike som ikke oppfattes som direkte søte, f.eks. smørepålegg, skinke og ferdigretter, som produsenten dermed søker å gjøre mer attraktive.»

Smaksforsterkere
«Smaksforsterkerne har evne til å lure vår smakssans til å oppfatte maten som mer aromatisk enn den er»
Aromastoffer
«For næringsmiddelindustrien har aromastoffene to viktige funksjoner. Dene ene er å stimulere smaken hos produktet som for det meste består av stivelse, fett og iblant søtstoff eller sukker. Den andre er å øke smaksopplevelsen i matvarer som til tross for at de inneholder naturlige råvarer, smaker for lite, siden kvaliteten på råvarene er for lav, eller fordi for liten mengde er brukt.»

«I Livsmedelsverkets og EUs verden regnes de formelt sett ikke en gang som tilsetningsstoffer, og de er ikke blant de 316 E-numrene. Ifølge reglene er det ikke nødvendig å spesifisere den i innholdsdeklarasjonen. Det holder at produsenten skriver «aroma» eller «aromastoffer». Hvilken stoff det dreier seg om, får ikke forbrukeren vite.»

(s24) «Til tross for de senere års oppfordringer om en tilbakevending til «naturlig mat» har de fleste amerikanere blitt så vant til masseproduserte matvarer med kunstige smakstilsetninger at alt annet smaker rart»

Smaksforsterker (E 621)

Også kjent som mononatriumglutamat eller mono sodium glutamate (MSG) på engelsk.

(s77) «Den maten du nå er i ferd me å kjøpe, inneholder så utarmede råvarer og er blitt behandlet på en slik måte i den industrielle prosessen at de naturlige smakene er blitt så svake at en spesielt stoff må tilsettes for at maten skal bli spiselig.»

«Den nye produksjonsmetoden og fremveksten av bearbeidet mat gjorde at forbruket av MSG økte svært kraftig over hele verden. Men i 1968 kom de første rapportene om akutte helseproblemer fra personer som hadde fått i seg store mengder MSG på kinesiske restauranter.»

«Å begynne å produsere mat på grunnlaget av fullverdige og smaksrike råvarer er altså ikke noe alternativ. I stedet håper bransjen på noen tilsetninger som er like effektive som MSG.»

Synergi

(s109) «Forskere fant at kombinasjonen av briljantblå og natriumglutamat kunne redusere veksten til nervecellene med inntil fire ganger så mye som når tilsetningene ble brukt hver for seg. Og når man kombinerte kinolingult og aspartam, ble virkningen enda større. Forskjellen var sju ganger.»

Kunstige søtstoffer / Aspartam

(s115) «I mange lettprodukter byttes også sukkeret ut. Ofte med ulike typer høypotente kunstige søtstoffer, som acesulfam K (E 950), sakkarin (E 954) og aspartam (E 951).»

«Det siste skuddet på stammen er sukralose (E955). Det består av et modifisert sukkermolekyl som inneholder klor og er 600 ganger så søtt som vanlig sukker.»

Hold deg unna MSG og Aspartam. Og se gjerne dokumentaren om Aspartam Sweet Misery: A Poisoned World.

Ekte vare: Guiden til uforfalsket mat

(fra bokomslaget) Hva er det egentlig vi dytter i oss? Smaksforsterkere og konserveringsmidler skjuler råvarenes dårlige kvalitet. Leverpostei, yoghurt, brød og andre helt alminnelige dagligvarer er fulle av tilsetningsstoffer som gjør det mulig for produsentene å forlenge hylletiden og senke prisene.

Men hvordan finne de gode alternativene? Ekte vare er en guide til de mest reale produktene i butikken – også i kjedebutikker som Rimi, Rema og Kiwi. Boka gir en detaljert gjennomgang av 150 matvarer.

Hvilke tilsetningsstoffer skal man se opp for? Hvilke merker kan man trygt spise? Og hvor får man tak i de ekte varene om de ikke finnes i den lokale dagligvarehandelen?

Og etterhvert som matvareprodusentenes hemmeligheter avdekkes, framstår boka som selve overlevelsesguiden for den bevisste konsument.


Vaksinasjon – Hva er sannheten om vaksinasjon

17. september 2010

Vaksinasjon
Skrevet av Homøopat Rolf Erik Hanssen

Rolf Erik Hanssen anklager i boken det etablerte medisinske systemet for å holde tilbake avgjørende medisinsk vitenskapelig informasjon, slik at de kan forsvare all bruk av vaksiner. Han har beskyldt det samme medisinske systemet for å bedrive legalisert drap og med viten og vilje være ansvarlig for alvorlige skader på uskyldige mennesker verden over.

Hanssen starter boken med å beskrive det medisinske systemet.

«Hvorfor har sykdommer som psykiatriske lidelser, alvorlige neurologiske sykdommer, barn med unormal atferd, autisme, astma, allergier, alle kreftvariantene og ikke minst de såkalte epidemiske nye sykdommene eksplodert de siste 40 årene? Vi har jo vaksiner, antibiotika og kjemiske medisiner som legevitenskapen har benyttet seg grådig av og behandlet oss med.»

«Medisinforbruket øker, men har vi blitt særlig friskere? Antall pasienter med kroniske sykdommer har steget drastisk de siste tiår, og få blir bedre av de alvorlige sykdommene, som for lengst burde vært historie.»

Statens Legemiddelverk skal være vår vakthund som skal sette en stopper for tvilsomme og farlige medisiner. Men hvor godt fungerer det? «Sist eksempel som Statens Legemiddelverk tok hånd om var medisinen Vioxx. Vi anslår at ca. 400 nordmenn kan ha dødd som følge av bruken av Vioxx. Vioxx ble trukket tilbake fra markedet i september 2004.»

«Hver 3. person som har sluttet i Legemiddelverket har gått over i jobber hos legemiddelindustrien». Hva sier denne alliansen?

Videre i kapittel 3 går Hanssen gjennom den medisinske historien. Om Edward Jenner og hans oppdagelse av kukoppevirus, og Louis Pasteur som oppdaget mikroorganismens betydning for ulike prosesser i forråtnelse og nedbrytning og om den informasjonen vi får fra våre helsemyndigheter vedrørende vaksiner.

I kapittel 4 skriver han om USA, FN og WHO. Han beskriver hvordan Flexner-rapporten innførte begrepet «vitenskapelig» medisin (sykdomsmedisin) som den eneste gyldige og utelukket alle andre former for medisinsk behandling. Denne rapporten ble finansiert av Carnergiefondet og gjennomført av Rockefellerfondet, Verdensbanken, Unicef og storkapitalen sammen med den farmasøytiske industrien.

«I årene 1910 til 1925 tvang den amerikanske legeforening og de medisinske skolene i USA gjennom et lovforslag ved å benytte seg av Flexner-rapportens ensidige formulering av hva som er den rette form for vitenskap og legebehandling. Den gjorde det mulig å fjerne alle former for naturmedisin og terapiformer. På denne tiden var det dobbelt så mange alternative behandlere som vanlige leger i USA. Behandlingsformer som fysioterapi, kiropraktikk, homeopati, osteopati og mange flere var helt vanlig i denne tiden, men var et stort hinder for legene og farmasøytindustrien.

Han beskriver også hvordan verdens maktelite og WHO brukte sin overbevisning og uttøvende makt som fikk FN til å vedta konvesjonen for barns rettigheter. Konsekvensene av FNs barnekonvesjon er at barnas rettigheter gir myndighetene rett til, mot foreldrenes ønske, å gjennomtvinge følgende:

1) Blodtransplantasjonen, selv om man er motstander av dette, og i sin overbevisning om at dette er galt for barnet.
2) Vaksinering. Her kan myndighetene, uten noen form for kritisk motstand, vaksinere alle verdens barn.
3) Anvendelse av allopatisk medisin (skolemedisin), selv om man foretrekker alternativ medisin.
4) Tvangsbehandling av de fleste alvorlige sykdommer.

Hanssen skildrer hvem det er som har interresse av vaksiner, hvilken følger massevaksinger har, og hvem som har fordel av dem. Og han går videre gjennom vaksinasjonsskandaler i Afrika, HIV/AIDS og at vaksineprodusentene er selv skyld i sykdommene.

«45 % av Unicefs midler brukes til vaksinasjoner av befolkningen i Den Tredje Verden, mens kun 17 % brukes til rent vann og andre sanitære tiltak.» (!!!)

Videre i boken fra kapittel 6 skriver Hanssen om de ulike vaksinasjonsprogrammene.

Kapittel 6: Koppeepideminen
Kapittel 7: Poliovaksinen
Kapittel 8: MMR-vaksinen (Meslinger, røde hunder og kusma)
Kapittel 9: Tuberkulose og BCG-vaksinen
Kapittel 10: Haempophilus influenzae og Hib-vaksinen
Kapittel 11: DPT-vaksinen. Kikhoste, stivkrampe og difteri.

For å vise historien bak hver enkelt vaksine, så har Rolf Erik brukt informasjon fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt, og for deretter å kommentere han opplysningene som Folkehelseinstituttet gir.

Vet du hva vaksinen som våre barn får inneholder?

«RA 27/3 er (…) hovedingrediensen i røde hunder-delen av MMR-vaksinen. Dette er et virus som er dyrket frem på et abortert foster i 27. svangerskapsuke.»

Sammenheng mellom vaksiner og autisme

«Bare i California har det de siste 10 årene vært en økning på 273 % i forekomsten av autisme. Samtlige stater i USA har økning i forekomsten av autisme. Felles for disse undersøkelsene er at de er gjort etter at MMR-vaksinen ble introdusert.»

Konsekvenser for de neste generasjonene

Et problem som kan dukke opp er at jenter vaksinert med MMR-vaksinen kan «utvikle seg til kvinner uten immunitet å kunne overføre til sine barn. Disse barna kan derfor få meslinger i en alder hvor spedbarn normalt er beskyttet med antistoffer fra moren.»

Ander skader som MMR-vaksinen kan gi

I USA har det «fra juli 1990 til april 1994 innrapportert 5799 skader etter MMR-vaksinen. Disse inkluderte 3063 tilfeller som trengte akutt medisinsk behandling. 616 ble innlagt på sykehus, 309 ble permanent skadet, 54 ble utviklingshemmet og 30 døde.» En må også gå ut fra at det finnes mørketall her.

I Norge er det kun begrensede muligheter for å kunne rapportere om skader etter vaksiner.

BCG-vaksinen

«Både Sverige og Danmark har lagt ned sine BCG-programmer i skolen.» Men fortsatt får 99 % av alle norske skoleungdommer vaksinen.

«Sverige brukte vaksinen fram til 1975 og Danmark fram til 1985. USA, Nederland og Island har aldri benyttet vaksinen i massevaksinering eller i noe program for forbygging av tuberkulose.

«Selv om Norge ved lov har benyttet seg av å vaksinere alle innbyggere med tvang i perioden 1947-1995, så viser det seg igjen hvilken makt systemet har, som har fått en hel verdensbefolkning til å tro på historien om vaksiner og at mennesket ikke kan leve uten disse.

De ansvarlige helsemyndigheter i Norge har et etterslep som hører hjemme i en gammel Sovjetstat. Hvordan leger forsvarer fortsatt bruk av vaksinen, minner om likegyldighet og tradisjonsrik tro på at dette er det rette, uten at de setter seg inn i fakta rundt BCG-vaksinen.»

Hib-vaksinen

«Den første Hib-vaksinen, et polysakkarid, ble introdusert i USA i 1985. Ganske snart begynte leger å rapportere tilfeller av hjernehinnebetennelse like etter vaksinasjonen. Dessuten virker ikke vaksinen på barn under 18 måneder – de som var mest utsatt. Vaksinen beskyttet heller ikke mot andre former meningitt.»

DPT-vaksinen (kikhoste, stivkrampe og difteri)

Difteri
«Tyskland introduserte massevaksinering [i Norge] mot difteri i 1939. Interessant nok økte antallet difteritilfeller dramatisk etter at befolkningen var fullt vaksinert. Antall difteritilfeller økte med hele 600 %.»

Stivkrampevaksinen
«I USA ser man den samme tendensen som i resten av den vestlige verden, nemlig at stivkrampetilfellene falt lenge før vaksinen ble introdusert. Alvorlige bivirkninger som døvhet, allergisk sjokk og hjerneskader er sett i etterkan at vaksinen. Varige lammelser er sett og anerkjent som komplikasjon etter stivkrampevaksinen.»

Kikhoste
«Den 31. august 1996 var det en stor artikkel i VG om at kikhostevaksinen blir stanset på grunn av faren for hjerneskader. Helt siden denne vaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1952, har man hatt mistanke om at den kunne påføre barn varig hjerneskade.» ….»Sverige kuttet ut denne vaksinen i 1981, nettopp på grunn av den store risikoen for hjerneskader.»