Aktivisme 11. juli 2007

31. juli 2007

Aktivisme
9/11 aktivisme i Los Angeles

The Time is Now
On the Eleventh Day of Every Month
We Unite in Action for Truth

Odd Inge
Ubesvarte Spørsmål
31. juli 2007

On the Eleventh Day of Every Month, we call on activists everywhere to take to the streets in the name of truth.

In every town and every city – and by any nonviolent means necessary – we will reach out together to our fellow citizens and spread the word.

Les mer på Truthaction.org.


The Eleventh Day of Every Month: The Third Stage

Her kommer en rekke bilder rundt om i verden. Alle bildene ble tatt 11. juli 2007.

Baltimore Maryland

Aktivisme

Chicago

Aktivisme

Dallas

Aktivisme

Aktivisme

Hampton Roads Virginia

Aktivisme

Aktivisme

Kitchener Ontario

Aktivisme

Las Vegas

Aktivisme

Aktivisme

Los Angeles

Aktivisme

Aktivisme

Aktivisme

Aktivisme

Louisville Kentucky

Aktivisme

Minnesota

Aktivisme

New York City

Aktivisme

Aktivisme

Aktivisme

Aktivisme

San Diego

Aktivisme

Aktivisme

San Francisco

Aktivisme

Aktivisme

San Jose California

Aktivisme

Santa Cruz California

Aktivisme

Aktivisme

Tucson Arizona

Aktivisme

Aktivisme

Ottawa Canada

Aktivisme

Perth Australia

Aktivisme

Aktivisme

Berlin

Aktivisme

Aktivisme

Bilder hentet fra truthaction.org / truthaction.org’s photos.

Advertisements

Fryktpropagandaens svøpe – relansering av utslitte skremsler

30. juli 2007

Jeg er ikke av den spesielt TV-tittende typen. Nå går forøvrig Tour de France av stabelen, og som ihuga sykkelentusiast har jeg derfor tørket støvet av den gamle kopekassa. Dette gjør sitt til at jeg også myser litt på nyhetene for å se hva som “skjer i verden”.

Anders
Søvnløse Netter
18. juli 2007

Er det bare jeg som reagerer, eller er det full fart på frykthissingsfronten for tiden? Siden de siste terroristeskapader på de britiske øyene synes jeg TVen har vært full av “islamistiske terrorister, fundamentalister, terror, terrorister, al-Qaida, Osama, sterkere enn på lenge, like sterk som i 2001, 3 av 4 elementer på plass for å atter gjennomføre angrep på usamerikansk jord, men kanskje enda sterkere trusler mot Europa, ja – det er i Europa det skjer nå, celler, terroritsfundamentalistceller, attack on the Homeland, under jorda, over jorda, nå i kloakken – og i drikkevannet, ny video av bin Laden, ISLAMISTISKE-TERRORIST-FUNDAMENTALISTER!!!!” Be afraid – ALWAYS!

Når skal det egentlig smelle?? Bin SpøkelsesLadden tenker jeg, på tide å våkne opp nå kanskje…?

Dagbladet slo selvfølgelig nyheten om den nye bin Laden-videoen opp med feite typer og stor ståhei “Ny bin Laden-video“, med et abnormt bilde av Ladde-bassen. Tok mer enn hele skjermen faktisk. Be afraid – ALWAYS! Litt ned på siden står følgende å lese:

Videoen skal være lagd i løpet av de siste fire ukene. Men klippene kan også være gamle, ifølge CNNs ekspert Octavia Nasr. Det er ingen indikasjoner på hvor den er filmet, og CNN kan ikke verifisere klippets autensitet.

9/11

Den er god. Fengende overskrift på en ikkesak det der. Kanskje MSM for en gangs skyld kunne verifisere storyene sine før de valser over menigmann med fryktpropagandaen sin? Er det i det hele tatt noen som lar seg affisere av terrorspøkelset lenger? La oss håpe not.

Vel, egentlig var innlegget ment som en peker til en artikkel, så here goes: God Ladde-video-artikkel av Paul Joseph Watson.

———————–

Husk å følge med på min blogg Oljeproduksjonen faller.


Kognitiv dissonans: Unngåelse, fornektelse & rasjonalisering

27. juli 2007

Dette er en oversettelse av TruthMoves “Cognitive Dissonance”. Besøk Truthmove.org for mengder av interessant og opplysende lese.

Kognitiv dissonans

Fornektelse og unngåelse er blant de viktigste psykologiske konseptene å forstå for “Sannhetsbevegelsen”. Hva er det på det mentale plan som tillater folk å fortrenge klare indikasjoner på at vår moderne livsførsel er korrupt, uholdbar og ikke bærekraftig? Hva er det som gjør at mennesker ikke bryr seg?

Anders
Søvnløse Netter
18. juli 2007

Hvordan klarer folk å fortsette å leve som normalt når de hører at 50% av alle arter på Jorda vil være utryddet innen år 2100, eller at minst 7 av de angivelige 9/11-kaprerene ennå kan være i live? Hvorfor uroer ikke slike fakta mennesker, og gjør de nysgjerrige nok til å begynne å studere dette nærmere selv?

Kognitiv dissonans relaterer til konseptet av å bli eksponert for informasjon, eller å ha opplevelser, som strider mot vår grunnoppfatning av “hva vi vet”. Teorien går ut på at våre sinn ikke alltid er rasjonelle eller fleksible når det kommer til å evaluere ukomfortabel informasjon, eller når vi stiller spørsmål ved vår overbevisning og tro.

Det fremgår av teorien at “dissonerende kognisjoner” vil gjøre at vi avfeier eller forandrer konfliktfylt informasjon, eller at vi vil forsvare den ene eller andre side – ikke nødvendigvis rasjonelt – for å gjenvinne psykologisk balanse. Dette er et viktig konsept å vurdere når det kommer til hvordan mennesker stenger ting ute eller rettferdiggjør noe for seg selv.

Hvis det er en masse oppbygd “psykologisk prestisje” i en spesiell posisjon eller holdning, og solide bevis motstrider denne posisjonen, kan det være enklere – psykologisk – å forkaste den nye informasjonen, istedenfor å justere den allerede eksisterende struktur.

Du kan forestille deg hvor dypt forankret psykologiske strukturer kan være når et menneske er oppvokst i et spesielt land, system eller virkelighet. Om du vokser opp i USA (eller Norge) vil du absorbere en overveldende mengde beskjeder om hva som er sant, mulig og viktig.

Mange av disse beskjedene lagres underbevisst, og blir en del av vår grunnoppfatning av virkeligheten. Det er veldig vanskelig å stille spørsmål ved det fundamentale, når opponerende beskjeder kun kommer i små doser fra “ytterfløyen” (i dette tilfellet “de paranoide KTerene”).

Vurder disse to eksemplene:

Hvis du tror at din venn er pålitelig (en holdning du har bygd opp gjennom år av erfaring) vil oppdagelsen at din venn stjeler penger fra deg være en kognisjon som er dissonant. Resultatet av denne oppdagelsen kan være at du forsøker å avfeie eller minimere denne nye informasjonen. Kanskje du forteller deg selv at det hele var et ubevisst innfall, en spøk eller et uhell, eller at han var blakk, desperat eller ruset på narkotika. Du kan til og med forsøke å glemme at du i det hele tatt så det.

Ved å presentere nye, motstridene (dissonante) bevis angående 9/11, er det frustrerende hvordan mange mennesker umiddelbart begynner å frembringe rasjonalisering og unnskyldninger for å forkaste viktigheten av informasjonen. Man kan ofte være vitne til kognitiv dissonans i praksis når “skeptikerene” forsøker å unngå det psykologiske opprøret som finner sted når de blir presentert for de svært urovekkende implikasjonene 911-sannhet utgjør. Kollapsen av WTC7 er et interessant eksempel. Skeptikere vil etter all sannsynlighet forkaste dette beviset, isteden for å anerkjenne det mistenkelige faktum at myndigheter og media nær på har fortrengt (les: sensurert) destruksjonen av en tredje skyskraper fra den offisielle 9/11-forklaringen.

“Konspirasjonsteorier” synes å være det mest typiske “kognitiv dissonans-konseptet” i vår kultur. For mange mennesker truer idèer som at JFK ble drept av myndighetene, eller at “9/11 var en innsidejobb”, hele deres bevissthetskonstruksjon. Disse tingene kan ganske enkelt ikke være sanne, og mennesker vil “gå ut av seg selv” og ta i bruk irrasjonalitet og latterliggjøring, for å unngå å vurdere dem. (Noen som kjenner igjen disse mekanismene i forhold til formidling av 9/11-sannhet? “Nå må du slutte å røyke hasj.” “Ja, og Elvis lever på månen med små grønne menn.” Eller klassikeren “Idiot!” Osv, osv, osv…)

Kognitiv dissonans kan virke begge veier. Det er uhyre vanskelig å opprettholde et vaktsomt åpent sinn. Uansett hva ditt dominerende perspektiv eller verdensbilde måtte være, er det uungåelig at du noen ganger vil ty til rasjonalisering for å spare deg selv for tid eller det mentale stress som oppstår ved behandling av motstridende informasjon. Kognitiv dissonans er faktisk en nødvendig og naturlig mentalfunksjon. Men det er også et fenomen vi bør være bevisst på, både hos oss selv og andre, da det er en prosess som ikke hjelper oss i vår søken etter objektivitet og sannhet.

Kognitiv dissonans – et lite eksperiment


118 vitner: Brannfolkenes utsagn om eksplosjoner i tvillingtårnene

25. juli 2007

I slutten av 2001 foretok “Fire Department of New York” (FDNY) muntlige intervjuer av alle brannfolkene som var ved Ground Zero 11/9-01. Det ble gjort opptak av intervjuene, men disse ble ikke frigitt til allmenheten før “New York Times” og familier av 9/11-ofre anla søksmål mot “bystaten” New York. Dette skjedde først i august 2005. Leser man transkriptet er det lett å forstå hvorfor motviljen til frigjørelse var så sterk. Mange brannfolk vitner om eksplosjoner og “boom-lyder” i tårnene før og under kollapsene…

Anders
Søvnløse Netter
16. juli 2007

På bakgrunn av disse intervjuene skrev David R. Griffin en artikkel som heter Explosive Testimony: Revelations about the Twin Towers in the 9/11 Oral Histories, hvor han detaljert går igjennom øyenvitneforklaringene. Selv om dette er et godt stykke arbeid, etablerer ikke Griffin klare kriterier for hva som skal regnes som “eksplosjonsvitner”.

Professor Graeme MacQueen ville ta Griffins arbeid et skritt videre, og da kun konsentrere seg om de som vitner om eksplosjoner, ikke om smell og boom-lyder.

MacQueen fant ut at av de 503 som ble intervjuet, var det bare 2% av historiene som korresponderte med OKT(den offisielle 9/11-konspirasjonsteorien)!

Her forteller MacQueen om sin metode (varighet ca. 10 min.):

Òg her er hans artikkel 118 Witnesses: The Firefighter’s Testimony to Explosions in the Twin Towers som finnes på Journal of 9/11 Studies.

 


Tvillingtårnene og sunn fornuft

23. juli 2007

Dette er en oversettelse av Frank Legges “The Twin Towers and Common Sense.

Anders
Søvnløse Netter
11. juli 2007

Før taket på det nordre WTC-tårnet forsvant inn i støvskyen falt det med en hastighet som ville bragt det i bakken på 10,5 sekunder. US-administrasjonen forventer at vi skal tro at denne fallraten er sannsynlig for en bygning skadet av fly og brann. I fritt fall i vakuum ville taket til høyre i illustrasjonen nådd bakken på 9,2 sekunder. (Falltidsestimatene gjort av forskjellige 9/11-researchere varierer noe, litt ettersom hva de vurderer som kollaps-start og -stopp.)

9/11
Tegning laget av Joe Plummer, Stop the Lie.

Data publisert av NIST viser at stålet ikke var så svekket av varme at det kan forklare kollapsen. Ingeniører har også funnet ut at selv om kollapsen begynte i skadesonen, ville den raskt stoppe opp igjen.

Dette kan forøvrig være vanskelig å validere, om man ikke kan gjøre komplekse matematiske utregninger. Men hva med tidsforskjellen, bare 1,3 sekunder? Vil ikke normal sunn fornuft fortelle deg at hastigheten på blokken til venstre vil bremse opp hvis den må knuse seg vei gjennom 90 etasjer med kaldt stål og betong. Vil det bare ta 1,3 sekunder lenger enn blokken til høyre, som faller fritt og i vakuum?

Indikerer ikke dette at den uskadde, uoppvarmede nedre del av bygningen plutselig mistet sin strukturelle styrke? Finnes det noen forklaring, andre enn bruk av eksplosiver, som kan redegjøre for den plutselige svekkelsen?

Ingen “stålrammebygning” har noensinne kollapset på grunn av brann, utenom på 9/11, hvor 3 bygninger deiset i bakken på ufattelig kort tid.

En av disse bygningene, WTC7, ble ikke truffet av fly, og hadde ingen voldsomme branner. Den kollapset ca. 0,5 sekunder saktere enn fritt fall. (WTC7 brukte 6,5-6,6 sekunder.) Denne bygningen huset FBI, CIA og DoD. Er det sannsynlig at al-Quaida kom seg inn i denne strengt bevoktede bygningen og fikk rigget eksplosiver, uten hjelp fra innsiden?

Det kan være greit å merke seg at fire andre WTC-bygninger hadde store skader av brann og nedfall fra tvillingtårnene, men de oppførte seg på den normale måten; de kollapset ikke.

Besøk http://journalof911studies.com/ for fagfellevurderte avhandlinger som bekrefter disse påstandene.

PS – Det ene hjørnet av WTC7 hadde noe skade, men om det hadde innvirkning på kollapsen, er det logisk å anta at bygningen ville falt i retning av skaden, og ikke rett ned i sitt eget “fotspor”. For mer info om WTC7 besøk Jim Hoffmans www.wtc7.net


Snubletråd for sannhetspredikanter: Dogmatikere, innsigelser, spørsmål og psykologisk kontrovers – del 1

18. juli 2007

Som “sannhetspredikant” møter man på en rekke hindringer når det kommer til å “frelse hedninger”. Svært ofte brukes predikantens tid til å studere og overkomme de “ikke-troendes” fornektelse og psykologiske sperrer i forhold til 9/11, heller enn å formidle de faktiske indisier og bevis som foreligger.

Anders
Søvnløse Netter
10. juli 2007

Studerer vi historien vil vi ganske snart oppdage at ting som en gang ble oppfattet som galskap, idag er godtatt med den største selvfølge. Ikke så alt for langt tilbake i tid ble forestillingen om bakteriers eksistens oppfattet som fullstendig sinnsyk, og et brudd på all tenkelig fornuft og logikk. Det samme gjaldt teorien om at jorda var rund. Òg skulle man komme til å nevne at en trodde mennesket en gang i fremtiden kunne reise rundt i “flygende maskiner”, så var vel veien til kasjotten, eller galehuset, nær på et faktum. Akademikere fra fordums tid satte da, som nå, sin ære i egen evne til kritisk tenking og til å unngå logiske feilslutninger. Historien kan dog vise oss at for disse menneskene var virkeligheten en ganske annen enn det den fortonet seg som. Selv om noe virker umulig og vanskelig å forstå i dag, kan det være en kjensgjerning i morgen.

Snubletråd, men for hvem?

Et ofte påtruffet hinder i formidlingen av “9/11-sannhet”, er at folk slettes ikke vil høre på slikt “sludder”. Akademia og MSM (”mainstream media”) har gjort en utmerket jobb når det kommer til å få folk til å styre vekk ifra alt som lukter av konspirasjonsteori – noe som har resultert i at de aller fleste har utviklet en sterkt fremskreden “konspirasjonsfobi”. Mange vegrer seg for å bli stemplet som en av dem, forvirret, virkelighetsfjern, paranoid og KTer (konspirasjonsteoretiker), uansett hvor fornuftstridig det kan være å holde seg på den rette siden. I en tid hvor det er hipt å være seg selv, dyrke individualisme og bedrive selvrealisering, er det fasinerende å se at dette foregår innenfor slike strikte rammer. Det burde også være trendy å lære seg å tenke selvstendig, med et litt åpent sinn og kanskje til og med kritisk, slik at veien til frelse hadde blitt noe kortere. For ikke å glemme at “forkynnerenes” jobb hadde blitt enklere.

Mange “anti-KTere” tenderer mot å bedrive mentalgymnastikk som heller over mot det irrasjonelle og fantastiske. Noen av idéene folk kommer opp med for å unngå og/eller fornekte det åpenbare, er langt mer utrolige og usannsynlige enn (mange av) teoriene folk fra bevegelsen presenterer dem for. Her kan nevnes friksjon som smelter stål i store dammer, ikke-eksisterende branntemperaturer, og lange rekker av tilfeldigheter, inkompetanse og cover up, som alle visstnok er resultatet av tilfeldigheter – og som iallefall ikke er mistenkelig.

I møtet med fastlåste og forutinntatte tilfeller hjelper ikke predikantens iherdige innsats nevneverdig. Det er nytteløst å fremvise de beste bevis og indisier til folk som verken vil høre eller se. Dette fenomenet gjør seg spesielt gjeldene i bloggsfæren og på Internett forøvrig, hvor side opp og side ned kan finnes med kredibel informasjon, men øynene (og hodene) til fornekterene vil bare ikke fungere normalt. Symptomatisk for hedningene er at de ikke leser dokumentasjonen som fremlegges, samtidig som de hevder at det ikke finnes bevis (noen ganger virker det som de også sliter med lenk-o-fobi – et irrasjonelt og ubegrunnet hat overfor lenker). Det er noe Orwellisk over det der.

9/11

Noe annet som ofte kjennetegner de ikke-troende er deres behov for å analogisere alternative teorier om 9/11 med UFO, kreasjonisme, aliens, shapeshifters, Illuminati og gudene vet hva annet. (Dette er en form for stråmannargumentasjonsteknikk – guilt by assosiation…)
Slike sammenligninger blir gjerne parret med at vi KTere lider av tankefeil og eksotiske psykiske skavanker, samt at vi er lettlurte. Man kan undres på hvem som bærer preg av tankefeil med slike resonnement. Professor Steven E. Jones, tidligere lærer, forsker og foreleser ved “Brigham Young University”, har vært offer for denne formen for sneversynt og automatisk tankegang. Han møtte en av sine kolleger, en professor, og samtalen penset inn på Jones’ avhandling “Why Indeed Did the WTC Buildings Completely Collapse?” Jones spurte sin kollega om han hadde lest avhandlingen, hvorpå vedkomne umiddelbart responderte med: “No, I don’t believe in conspiracy theories and UFO’s…

Lang og flott utdannelse er altså ikke ensbetydende med at man er skikket til å forstå all verdens viderverdigheter, noen ganger kan det innebære det stikk motsatte. Det er mulig å “utdanne på seg” skylapper og arroganse. Dette gir seg gjerne utsalg i at man tror man har forstått alt, og at det man ikke vet, nødig kan være verdt å vite. Forutinntatthet, allvitenhet og “det lukkede sinn” er begreper som på en fornøyelig måte hører sammen.

“Definisjonsforvirring” i forhold til begrepene konspirasjonsteori og KTer er også ganske vanlig. OKT (den offisielle konspirasjonsteorien) er per definisjon en konspirasjonsteori, og det gjør at vi alle, uansett hvilken 9/11-teori vi fester lit til, er KTere. Dette er et uomtvistelig og ubestridelig faktum. Men ikke for mange hedninger. Nei, for deres konspirasjonsteori har vært i all verdens aviser, på FOX News, CNN og TV2, og da er det selvfølgelig ingen konspirasjonsteori lenger. Go figure…!? Som jeg tidligere har vært inne på er OKT en vill teori som ikke er bakket opp av alle bevis som foreligger, sett i forhold til andre mer nøkterne teorier, hvor samtlige tilgjengelige data og bevis blir vurdert og eventuelt inkludert. En konspirasjonsteori er åpenbart ikke det samme som en konspirasjonsteori. Er det noen som kan forklare meg det der?

To vanlige innvendinger

1 – “Usamerikanske myndigheter kunne aldri ha gjort noe slikt.”

Selv om dette er en forståelig innvending, er den ikke nødvendigvis korrekt. Den er riktig på punktet at usamerikanske myndigheter ikke kunne ha gjort noe slikt. Jeg tror vi alle kan være enige i at ikke alle som jobber for myndighetene i USA er noen korrumperte skurker, som mer enn gjerne slakter ned 3000 av
sine egne. (Det er nok mer sannsynlig at små “celler”, eller enkeltpersoner – muldvarper – opererer fra strategiske posisjoner i systemet (og i forsvaret), og maktkonstellasjoner i skyggene trekker i trådene, men dette blir kun ren spekulasjon. Mange er derimot skyldige i å undertrykke sannheten etter at hendelsen var en realitet.) Det finnes også data og opplysninger som fullstendig strider mot innvendingen. Sett i et historisk perspektiv er “falskflaggoperasjoner” – og andre bedrag – en forholdsvis vanlig metode for å oppnå “… a helpful way of national indignation.” [Sitat fra Northwoods-dokumentene.]

En liten oversikt:

Vi trenger ikke se lenger tilbake enn til 1967 og angrepet på USS Liberty, som eksemplifiserer velvillighet i forhold til det å ofre sine egne for å skape en pretekst for krig.

Roosevelt-administrasjonen hadde trolig forhåndskjennskap til angrepet på Pearl Harbor, men lot det avstedkomme uten å advare styrkene. [Gjør et Google-søk på Robert Stinnett og les denne artikkelen]

Operation Northwoods.” Ble stoppet av John F. Kennedy

Gulf Of Tonkin-episoden.

Den første Bush-administrasjonens løgn om kuwaitiske spebarn, som ble revet ut av kuvøsene sine, og kastet på gulvet av barbariske og blodtørstige irakere. Denne løgnen førte selvfølgelig til oppstandelse blant det amerikanske folk, og var sterkt medvirkende i å snu folkeopinionen til fordel for krig.

Det finnes (mange) andre eksempler.

Det er en ufravikelig historisk realitet at ledere av nasjoner vil lyve til folket, og det som verre er, for å lure dem til å støtte kriger de ellers ville ha motsatt seg.

Regjeringen i Norge har, hva meg bekjent er, ikke fremlagt bevisene som legitimerer vår (eller noen andres for den saks skyld) deltagelse i invasjonen og okkupasjonen av Afghanistan i 2001. [Les artikkelen “Et Norge i krig” (postet 16/11-06) på bloggen “fehodeode”, eller Francis A. Boyles – The Illegalities of the Bush Jr. War Against Afghanistan.]

“The first casualty when war comes is truth”. – Hiram W Johnson, US Senate, 1917.

Men dette handler ikke om det som fant sted for årtier siden, så la oss heller ta en titt på dem som styrte skuta da 9/11 inntraff: Bush-administrasjonen. Nå vet jeg ikke helt hvordan andre mennesker vurderer redelighet, sannferdighet og slikt, men for egen del har jeg problemer med å feste lit til notoriske løgnere, som forbryter seg på menneskerettigheter, og som stiller seg selv over loven. Det være seg nasjonal eller internasjonal.

Først jukset de seg til seier ved valget i år 2000.

De løy om helserisikoen ved å eksponeres for støvet og gassene fra Ground Zero. Mange av hjelpearbeiderene, og andre, er nå alvorlig syke og dødende. Dette grunnet EPA’s (Environmental Protection Agency) beslutning om å snu vitenskapelige data på hodet, etter instruks fra Det Hvite Hus.

Datafalsifisering (Bush Science) fra den kanten er ikke noe nytt, ei heller når det kommer til 9/11. Rapportene fra Fema og NIST er gode eksempler på “Bush Science”, hvor den politiske metode blir foretrukket fremfor den vitenskapelige metode.

De trumfet igjennom en invasjon av Afghanistan, og har ennå ikke fremlagt bevisene som la grunnlaget for krigen. Dette var dessuten en krig som trolig var planlagt lenge før 9/11. [Se også siste halvdel av dokumentarfilmen “Press for Truth”.]

De løy seg til krig mot Irak, hvor titusner, og mer trolig hundretusner av liv har gått tapt, noe som ikke kan ses på som annet enn et gedigent massedrap. Drap er drap, uansett hvem som blir drept.

Valget i 2004 synes å være en gjentagelse av farsen av et valg i 2000.

Noen andre “godbiter”: tortur, kidnapping, spionering på sine egne, innskrenkede borgerettigheter; Patriot Act og Homeland Security, Military Commision Act; eliminering av retten til “Habeas Corpus“, mer statlig hemmelighold enn noensinne. Forresten – tortur er kanskje ikke noe nytt?!

“The Iraqi people are now free. And they do not have to worry about the secret police coming after them in the middle of the night, and they don’t have to worry about their husbands and brothers being taken off and shot, or their wives being taken to rape rooms. Those days are over.”Paul Bremer, Administrator, Iraq Coalition Provisional Authority, Sept. 2, 2003

Skal vi virkelig tro at mennesker som knapt nok har gjort annet enn å lyve siden de til kom til makten, plutselig snakket sant om 9/11? Og om de ikke snakker sant (som ufattelig mye tyder på at de ikke gjør), skal vi ikke da kunne kreve svar og sannhet i en så viktig sak? Det er på tide å slutte og late som selve grunnlaget for den såkalte Krigen mot Terror er det “eneste” temaet Bush-administra
sjonen ikke har løyet om.

“A soulless political body capable of waging a pre-emptive war causing hundreds of thousands of casualties while spreading radioactive poisons around the world, is EXACTLY the type of machine capable of carrying out – or implementing – the 911 attack.”Douglas Herman


2
– “Det der kan ikke holdes hemmelig, noen ville ha snakket!”

Dette er naturligvis et stort og komplekst tema, og fortjener mer oppmerksomhet enn det det vies her. Når det er sagt forstår jeg ikke helt hvordan man kan konkludere med det, og basert på hva? Hvis en operasjon har blitt holdt hemmelig, så er den per definisjon ukjent for oss (Griffin). Jeg finner det naivt å tro at vi vanlige dødelige vet om alt som skjer seg på denne kloden. Det finnes også skjulte operasjoner som ikke lenger er skjulte.

Manhattan-prosjektet

Krigen i Indonesia i 1957. En krig USA fremprovoserte, deltok i og holdt hemmelig helt frem til 1995.

Operation Ajax” som var en CIA-ledet falskflaggoperasjon for å fjerne Mossadegh fra makten i Iran i 1953. Dette resulterte i et 25 år langt, US-støttet, diktaturhelvete for folket i Iran. Er det ikke forunderlig at mange iranere er skeptiske til USA…?

Nixon’s hemmelige kriger i Kambodsja og Laos, og hans overlagte bombing av demninger for å oversvømme risåkre. Dette utgjør henholdsvis alvorlige brudd på den amerikanske grunnloven, og en krigsforbrytelse.

Nok et illustrerende eksempel er Oliver North og “Iran-Contra-affæren”. Selv om det har fremkommet mengder av bevis for at denne operasjonen hadde kokainpulver til langt oppover ørene, er det ikke så veldig mange som er klar over det. Ikke engang den dag i dag. Spesielt stor grad av uvitenhet og “hysjhysj” verdrørende dette er det innad i USA.

Et annet aspekt er selvfølgelig at eventuelle medkonspiratører var prøvet og testet i dette å holde sin munn lukket. Òg hvem ville egentlig frivillig fortalt hva de visste? Det har ikke vært noen objektiv og uavhegig granskning, ingen skikkelige avhør, ingen rettsak og ingen press fra media, så sannsynligheten for at noen ville snakket er liten. “Whistleblowers” i USA har de siste årene blitt kneblet i større grad enn før, og risikerer både jobb og fengsels-straff. Her bør også nevnes at det er forskjell på å snakke og på å bli hørt, og igjen noe ganske annet å faktisk få uttale seg gjennom en mediekanal. Dessuten ville gjerningspersonene være i stand til å drepe igjen, om de fryktet at noen var i ferd med å avsløre plottet. En lang rekke vitner som hadde opplysninger vedrørende JFK-drapet har dødd under mistenkelige omstendigheter. Det er ikke sikkert folk higer etter å bli et tall i en sørgelig statistikk. Ikke engang mordere og forrædere.

Gregg Roberts har i sitt glimrende essay “Where are the 9/11 Whistleblowers?” gjort seg noen tanker om dette:

The criminal enterprise that executed the 9/11 attack has clearly proven itself capable of mass murder. This can only make the risk/opportunity analysis performed by any would-be whistleblower far more discouraging than in cases of everyday corruption. Moreover, it adds to the pressure for those with a small or unintended role to engage in denial, or simply to hunker down and keep quiet.

No one in the mainstream media is covering the issue honestly. No one in the government has even attempted to prosecute any US official in connection with the attacks – not even for incompetence, slow air defense response, or the destruction of evidence – not even for deliberately slow translation of intercepted conversations that might be terrorism-related, and credible allegations of Middle Eastern spies operating inside the FBI. Given such a context, why would anyone expect even a single insider’s account of actual US government participation in 9/11 to be given to any reporter and published?

Upon analysis, the lack of personally knowledgeable whistleblowers visibly accusing US government officials of complicity in the 9/11 attacks is nowhere near the strong argument against that complicity as it first appears. In fact, this gap in the evidence is exactly what one would expect under the circumstances, given the self-protection mechanism that operate within media companies, government bureaucracies, and individual human beings.

Mennesker som kommer med “Noen ville ha snakket!” innsigelsen i forhold til 9/11 feiler ofte i å vurdere flere ting, inkludert en lang historie av skandaler og enorme forbrytelser begått av statsembetsmenn i samarbeid med tusenvis av vanlige mennesker. Forbrytelser som med stor suksess har blitt holdt hemmelig i årtier.

Daniele Ganser, som blant annet har skrevet om “Operasjon Gladio“, betegner disse to innvendingene (1 & 2) som “a priori-argument”. I dette ligger det vel mye sant; de er ikke fundert på empiri, men er kun umiddelbare presumptive slutninger – magefølelse, intuisjon, kall det hva du vil. Det finnes en distinksjon mellom det man tror man vet, og det man virkelig vet. Jeg snakker av erfaring.

TruthMove:
Think about how you “know” the things you think you “know.” How confident are you that you know them? Do you have first hand knowledge of them? Can you point to evidence? Do you understand that evidence or are you just reciting it? How do you even know there is a war in Iraq? Have you been there? Who told that there was a war?

Another question one might ask oneself is, “What happened on 9/11?” Such a question might seem silly, because it is “common knowledge” what happened. The mainstream story of al-Qaeda, Osama Bin Laden and 19 Islamic hijackers is the automatic response.

But where did this story come from, who constructed it? Why does this story have such an air of officiality to it, a stamp of approval? Because it is on TV, in the newspapers and in every other common outlet of information? Why do these sources get to decide what “reality” is? Is it true because “everyone” believes it? Does “everyone” really believe it? Can “everyone” be wrong?

Our patterns of thinking are highly influenced by the media we observe and the culture surrounding us. The result is a cohesive society consisting of common conventions, knowledge, language, and values. This is a necessary and generally positive aspect to society. However, it also leaves the populace open to influence and manipulation if certain groups or interests have unequal control over media, culture, law, etc.

This is certainly the case across the
US and much of the world—in which corporations, the rich and powerful, and the government have most of the control over what we see and hear, what is allowed and what is not. Truth movers deconstruct the ways in which our reality has been shaped for us by these questionable forces.

Del 2 kommer snart…

———————–

Husk å følge med på min blogg Oljeproduksjonen faller.


Tid for camping igjen

17. juli 2007

Noen gang hørt om "the Boho’s"?
Bohemian Grove?
Det er ikke så rart, for denne camperende maktklubben er lagt inn i filteret norsk presse har satt på all informasjon som de mener er ‘konspiratorisk’ og USA-fiendtlig – og som må skjules for deg.

Nå er tiden inne for en ny jamboree, og mønsteret er som alltid: kun for menn, hemmelige seremonier og høy maktfaktor.

Dirdemoc
The Norwegian Institute of Free Speech
15. juli 2007

Du kan sjekke selv her, tre søk i de tre mest leste avisene i Norge – tilsammen 0 treff…

Aftenposten
VG
Dagbladet

Det er den samme trenden vi ser angående PNAC, Bilderberger og andre tvilsomme orgs uten demokratisk innsyn – der pressen er deltager, eller til og med (med-)arrangør, men ikke rapportør. Norsk presse legger lokk på all informasjon om slik aktivitet.

The Bohemian Club ble stiftet i 1872 av journalister, men ble snart et samlingssted for makteliten i takt med at pressen ble overtatt av de samme menneskene.
Flere presidenter i USA har vært Bohos’, og de fleste presseinstitusjoner i USA, internasjonale finansinstitusjoner, samt flere internasjonale politikere, har deltatt.
Kriteriene er at du må være mann (kvinner har ikke adgang) og ha mange penger/stor innflytelse ELLER ha et stort potensiale/være på vei opp i samfunnet.
Reagan var Boho før han ble president, det samme var Nixon.
Fra Wikipedia:

"Members include some U.S. presidents (usually before they are elected to office), many cabinet officials, and CEOs of large corporations, including major financial institutions. Major military contractors, oil companies, banks (including the Federal Reserve), utilities, and national media have high-ranking officials as club members or guests. Many members are, or have been, on the board of directors of several of these corporations. However, artists and lovers of art are still among the most active members of the club and the Club’s bylaws still require that there be a certain number of artists, writers, and other academics."

Hva er Bohemian Grove?

Bohemian Grove er en sommer-camp som foregår hver sommer i et område utenfor San Fransisco, det er spesielt seremonien som foregår ved den kunstige innsjøen i leiren som er spesiell.
Bildet over er fra denne seremonien, som minner om et religiøst rituale. Messende prester i dunkelt lys taler til forsamlingen og det hele avsluttes med at en dukke brennes i en slags offerseremoni.
Nokså fantastisk må man si. Spesielt sett i lys av at deltagerne er maktmennesker som vanligvis har ansvar for millioner av menneskers ve og vel.

Fra Wikipedia om hvordan medlamskap i organisasjonen blir arrangert:

"The Bohemian Club’s membership includes many artists, particularly musicians, as well as many high-ranking business leaders, government officials (including some US Presidents) and senior media executives. As a measure of the Club’s exclusivity, it is reported the waiting list for membership is from 15 to 20 years, though a fast track, three-year membership process is possible. Two current members must sponsor a prospective member. An initiation fee of $25,000 as of 2006 is required in addition to yearly membership dues. Elected members are also allowed to prorate the initiation fee into equal annual payments until they reach the age of 45.

After 40 years of membership the men earn "Old Guard" status, giving them reserved seating at the Grove’s daily talks, as well as other perquisites. Members may also invite guests to the Grove although those guests are subject to a rigorous screening procedure. Guests come from across America and overseas. Californian guests are generally limited to attendance at the "Spring Jinks", in June, preceding the main July encampment.

The Grove motto is "Weaving Spiders Come Not Here", which implies that outside concerns and business deals are to be left outside. However, there is demonstrable evidence of political and business deals having been developed at the Grove. The Grove is particularly famous for a Manhattan Project planning meeting that took place there in September of 1942, which subsequently led to the atomic bomb. Those attending, apart from Ernest Lawrence and military officials, included the president of Harvard and representatives of Standard Oil and General Electric."


Tysklands kansler Helmut Schmidt taler i Bohemian Grove i 1991.

Det er på samme måten de forskjellige frimurerlosjene i verden blir organisert; kun for menn, ‘inngangsbilletten’ er at man blir anbefalt av andre, og man har taushetsplikt om innholdet i seremonien og møtene.

Men noe informasjon har allikevel kommet ut fra de hemmelige møtene.
Den uavhengige radioreporteren Alex Jones infiltrerte i 2000 møtet i Bohemian Grove, og filmet den hemmelige seremonien ‘Cremation of Care‘, du kan se en video av dette her (den er filmet med skjult kamera, så man ser lite før ca. etter 3 minutter).
Det hele styres gjennom en 10 meter høy ugle, som er hul og laget i betong.
På et gitt tidspunkt settes lysshowet i gang og ypperstepresten starter messingen til lyden av en enslig sekkepipe:

"The Owl is in His leafy temple. Let all within the Grove be reverent before Him.

For behold! Here is Bohemia’s shrine and holy are the pillars of this House.

With the ripple of waters, the song of birds, such music as inspires the sinking soul, do we invite you into Midsummer’s joy.

The sky above is blue and sown with stars. The forest floor is heaped with fragrant grit.

The evenings cool kiss is yours."

Hele tiden under denne seremonien står mennesker kledt som trollmenn og holder fakler i været, musikken fades opp/ned på de riktige stedene og settingen er ein dunkel nacht.

Ganske saftige saker altså, og desto merkeligere at norsk presse ikke synes dette har offentlighetens interesse.

Slik er de forskjellige delene av Bohemian Grove satt opp:

Mandalay
(Big Business/Defense Contractors/Politics/US Presidents);
Hill Billies (Big Business/Banking/Politics/Universities/Media);
Cave Man (Think Tanks/Oil Companies/Banking/Defense Contractors/Universities/Media);
Stowaway (Rockefeller Family Members/Oil Companies/Banking/Think Tanks);
Uplifters (Corporate Executives/Big Business);
Owls Nest (US Presidents/Military/Defense Contractors);
Hideaway (Foundations/M
ilitary/Defense Contractors);
Isle of Aves (Military/Defense Contractors);
Lost Angels (Banking/Defense Contractors/Media);
Silverado squatters (Big Business/Defense Contractors);
Sempervirens (Californian-based Corporations);
Hillside (Military — Joint Chiefs of Staff)

Grove Stage — it is an amphitheatre with seating for 2,000 used primarily for the Grove Play production, on the last Friday of the midsummer encampment. The stage extends up the hill side, and is also home to the second largest outdoor pipe organ in the world.
Field Circle — a bowl-shaped amphitheatre used for the mid-weekend, "Low Jinx" musical comedy, as well as for variety shows.
Campfire Circle — has a campfire pit in the middle of the circle, surrounded by carved redwood log benches. Used for smaller shows in a more intimate setting.
Museum Stage — a semi-outdoor venue with a covered stage. Lectures and small ensembles shows.
Dining Circle — seating approximately 1500 diners simultaneously.
Club House — built in 1903, it is the site of the Manhattan Project planning meeting held in 1942 (see above).
The Owl Shrine and the Lake — an artificial lake in the middle of the grove, used for the noon-time concerts and also the venue of the Cremation of Care, that takes place on the first Saturday of the encampment. It is also the location of the daily (12.30pm) "Lakeside Talks." Professor G. William Domhoff (see below) states these significant informal talks (many on public policy issues) have been given over the years by entertainers, professors, astronauts, business leaders, cabinet officers, CIA directors, future presidents and former presidents; these have been the subject of ongoing controversy, as the transcripts of these talks are rarely released to the public (though have been known to be used for such mundane purposes as reading for the lecturer’s graduate students).

Presidentene har altså sin egen camp i ‘Owls Nest’, noe ala ‘Meisepatruljen’ hos pikespeiderne, eller ‘Ulvungene’ blant guttespeiderne. Så søtt. Man kan jo le av det hele, men når folk som dette møtes i hemmelighet for deretter å bli presidenter er det faktisk opportunt å stille noen krasse spørsmål.

Bohemian Grove

Dette bildet er ikke datert, men Glenn T. Seaborg, nobelprisvinneren i kjemi som står og taler mellom Reagan og Nixon, så slik ut på 60-tallet, så da vil jeg tippe ca. 1968-69.

Årets møte er på trappene

Nå er tiden inne for å arrangere årets møte, og i den forbindelse har Boho-klubben kommet med et ønske om å hugge ned flere trær i området.

Bohemian Grove

"As about 2,000 members of the Bohemian Club start arriving this week for the famously secret annual encampment of relaxation, high jinks and male bonding, the club’s board is fighting for an ambitious logging plan for its Bohemian Grove on the Russian River.

The high-powered club is seeking a special logging permit that would allow it to cut more than 1 million board feet each year in perpetuity without strict environmental review. That’s enough to build 70 houses a year from the mature redwood forest — the closest unprotected one to San Francisco.

Dozens of "Bohos" have written to the state Department of Forestry and Fire Protection in support of the logging plan, saying that it would reduce the risk of wildfire. They’re battling scientists and environmentalists who worry that the plan would allow the club to double the amount of logging it does and would require little oversight.

The next public hearing on the plan is expected in late summer."

Noen som tviler på at de får det som de vil? Verdens mektigste menn vil hugge trær og samarbeider om å massere systemet til målet er nådd. Hva om de samarbeider om andre, viktigere ting?

Listen over deltagere på årets møte er ikke kjent, og vil heller ikke bli gjort kjent.
Man kan dog trygt regne med at de som blir invitert har mange penger eller mye makt.

Historikk

San_Fransisco
Dette er San Fransisco anno 1873.

Det var et helt annet samfunn enn vårt moderne som fostret Bohemian Club. Originalt var dette et kulturfenomen; menn som møttes for å debattere kunst, litteratur og musikk. Vi kan kalle dem gullrush-hippiene, for det var under gullrushet (og senere oljerushet) fenomenet oppsto.

Bilder fra Bohemian Grove, 1907:

Bohemian Grove
Camp life

Bohemian Grove
Teltleiren

1908/09:

Bohemian Grove
Bespisning. I dag kan mer enn 1500 bespises samtidig.

Bohemian Grove
Seremonien, slik det var den gang. I dag er det mange flere religiøse overtoner og den ti meter høye Uglen som kalles Moloch.

Bohemian Grove
En ‘hengning’ av offeret, som også blir satt fyr på.
(Bilder fra dette arkivet).

Bohemian Grove har altså endret seg fra å være en hippieklubb på tur til å bli et maktsentrum for verdenspolitikerne og makteliten, med sterk seremoniell karakter. Man har offentlig et credo om å ikke bruke anledningen til politisk bonding, men dette stemmer ikke i praksis. Flere avgjørelser med stor betydning for menneskeheten kan spores tilbake til Bohemian Grove, bl.a. Manhattan-prosjektet, som ble ‘født’ i skauen utenfor San Fransisco i 1942.

Det mest utrolige er allikevel den nesten totale media-blackout om en organisasjon som kun tillater adgang for menn med makt og menn som søker makt. Jeg mener, dette er ikke nevnt engang i pressen?
Kanskje ikke så rart at de heller ikke skriver om PNAC, Bilderberger og andre ‘sammenkomster’ for makteliten, når man vet at pressen er en del av disse hemmelige udemokratiske organisasjonene?

Bohemian Grove er virkelig. Det er ingen konspirasjonsteori, men en sak som helt klart har offentlighetens interesse. Den pågår år etter år, og er en del av den virkelighet som holdes unna den alminnelige norske mediekonsument.

———————–

Husk å følge med på min blogg Oljeproduksjonen faller