Psykiatrien vs Arnold Juklerød og Synnøve Fjellbak Taftø

15. februar 2010

Arnold Juklerød
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Arnold Juklerød var en norsk anleggsarbeider som ble kjent for sin kamp mot psykiatrien på 70-, 80-, og 90-tallet (Juklerød-saken).

Odd Inge
Ubesvarte Spørsmål
15. februar 2010

I 1968 ble han valgt til å lede foreldreaksjonen mot nedleggelse av Holtaen skole, hvor hans yngste datter skulle begynne. Han hevdet at nedleggelsen var i strid med loven.

I 1971 ble han tvangsinnlagt i psykiatrien, og han fikk diagosen «Paranoia 297,0. Religiøs Kverulant Type», og ble tvangsmedisinert med legemidlene Trilafon, Akineton og Peragit.

Kampen mot psykiatrien kostet han både jobb, eiendom og familieliv.

Den 11. august 1995 mottok Arnold Juklerød en uforbeholden innrømmelse fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om at hans «vrangforestillinger» i Holtane-saken hadde vært riktige.

Den 7. september 1995 skrev advokat Knut Rognlien i en pressemelding:

«I et brev av 11. august 1995 fra Kirke- og Utdannings- og Forskningsdepartementet (KUF) til Arnold Juklerød, innrømmes det at skolemyndighetene handlet i strid med folkeskoleloven da Holtane skolekrets i Kragerø ble vedtatt nedlagt i 1962/68. … I egenskap av å være formann i Aksjonskomitéen mot nedlegging av Holtane Skole, påpekte Arnold Juklerød de nevnte forhold allerede i 1968. … Nettopp disse påstandene ble anført som bevis på at han led av «ukorrigerbare paranoide vrangforestillinger» da han ble tvangsinnlagt. … Den person som protesterte og holdt seg til loven, ble ikke tatt alvorlig, men utdefinert som psykiatrisk tilfelle. Dette bestyrker mistanken om at psykiatrien også i Norge er blitt brukt på politisk grunnlag overfor opposisjonelle og annerledes tenkende. Departementets nye gjennomgang av saken gjør det nødvendig å fremme krav om offentlig granskning … Saken viser også at det er påkrevet å rette søkelyset mot hvordan offentlige tjenestemenn møter vanlige folk som protesterer mot overgrep.» [Uthevet fet skrift av meg]

En ting kan være sikkert, det er ikke bare Arnold Juklerød som har blitt feilbehandlet og tvansinnlagt.

Årlig tvangsinnlegger Norge fem ganger så mange mennesker på psykiatrisk intitusjoner som våre naboland Danmark og Sverige. 10 000 tvangsinnleggelser i psykiatrien hvert år.

Et eksempel på overgrep er de gjentatte innleggelser og tvangsmedisinering av juristen og diplomaten Synnøve Fjellbakk Taftø. Per-Aslak Ertresvåg skriver i «Sov, mitt lille Norge»

«Skal det noen gang komme på tale å reise en statue over en person som har kjempet frihetens kamp mot det skjulte tyranniet i Norge, vil hennes navn ligge på manges lepper. Hun har vist mot og evne til å overleve der andre for lengst ville ha gitt opp overfor overmakten. Fire ganger ble hun med bistand fra politiet tvangsinnlagt på Nordland psykiatriske sykehus og tvangsmedisinert.»

Siviløkonomen Thore Lie skrev i et brev til statsminister Kjell Magne Bondevik:

Synnøve Fjellbak Taftø er en ener, ikke korrupt som mange av hennes motstandere er. Hun er redelig og sannferdig i sin framferd. Og med hennes sannferdige ytringer og hennes intellekt, ble hun «farlig» for d’herrer som ønsker Norge inn i EU, og for de som forhandlet fram EØS-avtalene, – da særlig hva gjaldt fiskerispørsmålene, – som sto hennes hjerte nærmest»

Det som førte til at Synnøve Fjellbakk Taftø gjennom mer enn et tiår forble en ukjent politisk fange i sitt eget land var blant annet

«Alene påtok hun seg ansvaret for at kystbefolkningen fikk den uforfalskede sannhet om de virkelige følgene for fiskeriene av de såkalte forhandlingene mellom Brundtland-regjeringen og kommisjonen i Brussel.» skriver Ertresvåg.

Synnøve Fjellbakk Taftø tok selv opp den nye psykiatriloven i et åpent brev til Stortinget og til statsminister Kjell Magne Bondevik.

«Løvforslaget … synes å indikere at hensikten med loven er å legalisere den lovstridige og folkerettsstridige praksis som har pågått i vårt land siden 1930-årene og som medfører grusomme og invalidiserende overgrep mot titusenvis uskyldige mennesker hvert eneste år. Lovforslaget er avfattet i et tvetydig og ureflektert språk. Muligens er dette ikke et utslag av språklig uformuenhet, men av departemental arroganse.»
Videre: «hele lovforslaget bærer preg av dårlig juridisk håndverk, indre motstrid og mangel på ordnende prinsipper.» Og: «verre er det at lovforslaget på flere vesentlige punkter er i strid med FNs minimumsstandard for psykiatriske pasienters menneskerettigheter og Europarådets torturkonversjon».

1945
«Enda mer skulle alarmen gå da hun i skrift påpeker «som et lite kjent faktum» at Norge juridisk sett var okkupert av de allierte i tiden 8. mai 1945 – 13. desember 1945. I denne tiden ble Norge i virkeligheten ikke styrt av den første regjering Gerhardsen, men av allierte propagandaeksperter som foretok en rekke drastiske endringer i hele vårt lovsystem med vidtrekkende negative følger helt opp til i dag». Hun hevder at Grunnloven ble satt ut av kraft og spesialutplukkede departementsråder i hvert departement fikk beskjed om hvilke lovendringer som skulle iverksettes.

«Paragraf 3-5 i psykiatriloven, naziparagrafen, gir for lettkjøpt åpning for vilkårsløs sjokkterapi og – avhengig av politisk forhold i landet – ingen borger kan være trygg.»

sov-mitt-lille-norgetil_pasientens_beste

En bok som handler om psykiatrien er «Til pasientens beste» (1999) av Joar Tranøy.

Reklamer