Achtung Afghanistan av Dan Hagen

24. mars 2012


Achtung Afghanistan: Norge i endeløs krig: en fredselsker slår tilbake av Dan Hagen

Fra bokomslaget: Hvordan ville du ha reagert hvis noen bombet Norge for å frigjøre kvinnene? Hvordan ville du ha følt det om titusener av soldater invaderte landet ditt for å stabilisere det?

Odd Inge
Ubesvarte Spørsmål
23. mars 2012

Achtung f (genitiv Achtung, utellelig)

  1. oppmerksomhet
  2. aktelse
  3. respekt

Dan Hagen ønsker med Achtung Afghanistan å rette oppmerksomhet mot Norges deltagelse i krigen. Hva gjør vi egentlig i Afghanistan? Er krigen lovlig? Hvorfor øker opiumsproduksjonen så mye? Hvem er våre allierte i Afghanistan? Er de bedre enn Taliban? Opplever landet fred og stabilitet? Denne boken inneholder veldig mye interessant for den som ikke er kjent med krigen i Afghanistan.

Boken har 50 kapitler og dekker svært mange emner, og ikke bare om Afghanistan. Dan Hagen skriver også om Irakkrigen, Jugoslavia, media manipulasjon, 9/11 etc.

Afghanistan kort oppsummert:

  1. USA har skapte Taliban, Al-Qaida og Osama bin Laden
  2. USA begynte å støtte Muhjahedin før Sovjet intervenerte.
  3. Sovjet intervenerte i Afghanistan på oppfordring fra regjeringen.
  4. Afghanistan hadde ikke noe med 9/11 å gjøre.
  5. Taliban forsøkte flere ganger å forhandle om en utlevering av Osama bin Laden
  6. Taliban forbød opiumsproduksjonen i landet (2000/2001)
  7. USA og NATO har bidratt til at opiumsproduksjonen har nådd rekordnivåer (93 % av verdensproduksjonen).
  8. USA og NATO’s allierte i Afghanistan er krigsforbrytere på samme nivå som Taliban.
  9. Afghanistan er et geostrategisk viktig land med tanke på olje, gass og mineraler.
  10. Du har blitt løyet til av norske politikere og media.
  11. Norges deltagelse har på ingen måte bidratt til fred i Afghanistan.

USA skapte Mujahedin, Taliban og Al-Qaida

Mange hevder at USA begynte å finansiere «frihetskjemperene» Mujahedin etter at Sovjetunionen invaderte landet. Men det stemmer ikke. Den 3. juli 1979, et halvt år før Sovjetunionen invaderte landet, gav president Jimmy Carter en hemmelig autorisasjon for å skape Mujahedin gjennom Operation Cyclone.


«Gud er på din side» sa Zbigniew Brzezinski til de vi kaller terrorister i dag

Zbigniew Brzeziński, sikkerhetspolitisk rådgiver for USAs president Jimmy Carter og hjernen bak Operation Cyclone, uttalte i et intervju:

We didn’t push the Russians to intervene, but we knowingly increased the probability that they would. (…) That secret operation was an excellent idea. It had the effect of drawing the Russians into the Afghan trap.
– Zbigniew Brzeziński, 1998.

Etter at Sovjetvennlige People’s Democratic Party of Afghanistan (PDPA) kom til makten i Afghanistan 30. april 1978, begynte Mujahedin å samle seg i en motstandsbevegelse. Sovjetunionen valgte å intervenere etter oppfordring fra den kommunistiske regjeringen i 1979, etter at Muhjahedin hadde begynt med terrorangrep. Etter at Sovjet gikk inn i Afghanistan valge USA å øke støtten til Muhjahedin.

«De neste årene [etter Sovjetunionens invasjon] ble minst 5,5 milliarder dollart overført til de Afghanske opprørerne, noen anslag er på hele 20 milliarder dollar. (…) Pengene gikk til utstyr, trening og støtte til ulike Mujahedin-fraksjoner.» s. 21.

«Omkring 35 000 radikale islamister fra 40 land var med i Afghanistan fra 1982 til 1992. Ved pakistanske muslimske skoler, madrassah’er, studerte titusner. Studenter her (Taliban betyr student), som seinere skulle bli medlemmer av al-Qaida, ble sendt til trengsleire i Virginia hvor de lærte seg sabotasje – eller terroristmetoder – alt hvilket øye som ser.»

«Bin Laden samarbeidet med CIA og ledet blant annet Maktab al-Khidamar, en organisasjon bygget opp av den pakistanske etterretningstjenesten ISI for å utstyre Mujahedin.» s. 21.

«Sovjetunionen trakk seg ut av Afghanistan i 1989. En grusom borgerkrig fulgte med titusner av drepte og enda flere flykninger. I 1992 kom noen Mujahedin-fraksjoner til makta i Kabul, men kampene fortsatte.»

«De unge i Taliban, som ikke kunne annet enn å krige og ikke hadde annen kunnskap enn den hadde fått på de islamske skolene finansiert av USA, Storbritannia og Saudia-Arabia, satte i gang. I 1996 kom Taliban til makten i Afghanistan, med støtte fra USA – og hjulpet av bin Laden.»

Terrorforbindelse

Myndighetene i Afghanistan hadde ingen ting å gjøre med terrorangrepet 11. september 2001 mot USA. Og Taliban nektet ikke å overlevere Osama bin Laden. Taliban forsøkte tre ganger å åpne forhandlinger for dette, men Bush nektet hver gang. Ønsket var å bombe og kontrollere Afghanistan.

«A senior Taliban minister has offered a last-minute deal to hand over Osama bin Laden (…) for trial in a country other than the US without asking to see evidence first in return for a halt to the bombing»

Utenriksminister Torbjørn Jagland deltok i oktober 2001 på møte med NATO, hvor de bevisene for Osama bin Ladens rolle i 9/11-angrepene skulle legges fram. Disse bevisene ble aldri presentert til befokningen i Norge.

Narkotika


Opiumsproduksjonen blir passet godt på av amerikanske (og norske?) soldater

«Før CIA gikk tungt inn i landet i 1979/1980, produserte Afghanistan 0 prosent av verdens opium» s. 143.

«Blant Norges allierte er det krigsforbrytere og narkotikabaroner – Afghanistan står for nesten all heroin som produseres i verden. Produksjonen har økt med rakkettfart etter Talibans fall.» s. 11.

«Opiumsproduksjonen har økt 36 ganger siden Talibans fall (tall i 2003). I 2007 kom 90 prosent av verdens heroin fra den asiatiske fjellandet.» s. 18.

1998 2700 tonn
1999 4600 tonn
2000 3300 tonn
2001 185 tonn (Taliban forbød)
2002 3400 tonn
2006 6100 tonn
2007 8200 tonn
2008 6900 tonn
2009 6900 tonn

Hvorfor har USA og Norge tillatt denne enorme opiumsproduksjonen som Taliban forbød?

Olje og gass

«Bushadministrasjonen forhandlet med Taliban i juli 2001 – før angrepet i New York. Samtalene omhandlet stabilitet og muligheten for å bygge en oljerørledning gjennom landet.» s. 14.

NATO’s alliere – Nordalliansen

Nordalliansen var under og etter invasjonen i 2001 med å fordrive Taliban. Men det som det ikke nevnes så mye om er at Nordalliansen «består først og fremst av etniske mindretallsgrupper og var med å styre Afghanistan fra 1992 til 1996. Massive overgrep mot befolkningen var resultatet, inkludert drap på sivile, voldtekt, forfølgelse basert på religion og etnisk tilhørighet, bruk av landminer og barnesoldater.» s 18.

Afghanistans ledere etter Talibans fall

Etter at Talibans fall ble Hamid Karzai utpekt som leder for Afghanistan. Han hadde vært konsulet for oljeselskapet Unacal, og som hadde jobbet for CIA.


Forat I ikke skal dømmes av Oliver H. Langeland

19. mars 2012

Boken Forat I ikke skal dømmes må leses som et supplement til Dømmer ikke. På de første 80 sidene fortsetter Langeland “oppgjøret” med landssvikoppgjøret som han innledet i Dømmer ikke, og særlig de personene som har ansvaret for gjennomføringen av det.

Han kommer videre inn på behovet for et sterkt forsvar fremover etter frihøringen. Etterkrigs-regjeringens forsvarsminister Jens Chr. Hauge er her en ulykke for forsvaret med sin mangel på evne til å samarbeide med dyktige folk. Hans manglende skjønn og innsikt sammenlignes med Nygaardsvolds forsvarsminister Fredrik Monsen.

Utdrag fra boken

“Det hjemlige Norge ble oppskrytt i engelsk radio. Men forholdet var at våre hjemmestyrker talte 30 a 40 000 mann, mens ca. 250 000 mann gikk frivillig i fiendens tjeneste på de tyske arbeidsplasser. Dette må vi være oppmerksom på. Vi må ikke lyve oss til noen helteglorie. Vi må slå fast at det norske folk ikke presterte noen samlet kamp som viste at vi har livets evne eller livets rett som nasjon.” s. 22


The Trivium of Classical Education av Randall D. Hart

19. mars 2012


Increasing Academic Achievement with the Trivium of Classical Education: Its Historical Development, Decline in the Last Century, and Resurgence in Recent Decades av Randall D. Hart, Ph.D.

Dr. Hart gir oss et kort sammendrag av klassisk utdanning, dens historie og hvordan implementeringen øker akademiske  ferdigheter.

Odd Inge
Ubesvarte Spørsmål
19. mars 2012

Boken er kort og stort sett lettlest, men det anbefales litt forhåndskunnskap om klassisk utdanning, de 7 frie kunstene og Trivium. Kort innføring gis nedenfor.

Dr. Hart presenterer i boken de mest kjente verkene til de viktigste filosofene og lærerne som i høy grad har påvirket utviklingen av klassisk utdanning. Her møter vi Sokrates, Plato, Aristoteles, Isokrates, Quintilianus, St. Augustin og Cassiodorus.

Hart viser også hvordan den filosofiske retningen pragmatisme har påvirket til nedfallet av den klassiske utdanningen det siste århundret. Her blir vi presentert Francis Bacon, John Locke, Jean-Jacques Rousseau, Emmanuel Kant, Johann Pestalozzi, Frederick Froebel, William James og John Dewey.

Boken avslutter med å fortelle hvordan Dorothy L. Sayers (The Lost Tools of Learning) og Mortimer Adler (Paideia Proposal) forsøkte å gjenoppblomstre den klassiske utdanningen.

De syv frie kunstene (Eng. The seven liberal arts)

De syv frie kunster var de akademiske fagene som fantes i antikken og i middelalderen frem til renessansen. De syv kunstene er grammatikk, logikk/dialektikk, retorikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi.

Trivium, «den trefoldige vei»

  1. Grammatikk (kunnskap)
  2. Logikk/dialektikk (forståelse)
  3. Retorikk (visdom)

    Quadrivium, «den firfoldige vei»

  4. Musikk
  5. Artimetikk
  6. Geometri
  7. Astronomi

Trivium «den trefoldige vei»

Trivium ble verdsatt spesielt høyt da den var forutsetningen for de videre studiene. Disse var alle sentrert rundt talekunsten da all kunnskap oppstod i nåtiden i og med at de ble fremført.

Grammatikk
Grammatikk er studiet av reglene som gjelder et språk. Reglene som styrer et spesielt språk kalles språkets grammatikk. Grammatikk er del av den generelle læren om språk (Lingvistikk).

I dette sammenheng svarer grammatikk på spørsmålene: Hvem, Hva, Hvor, og Når av et emne.

Oppdage og disponere fakta om virkeligheten, omfatter grunnleggende systematisk kunnskap.

Logikk/dialektikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).

I dette sammenheng svarer logikk på spørsmålet: Hvorfor av et emne.

Utvikle evnen til fornuft i å etablere gyldig (ikke-motstridende) forbindelse blant fakta. Systematisk forståelse.

Retorikk
Retorikk er læren om talekunst.

Gir Hvordan av et emne.

Anvende kunnskap og forståelse ekspressivt omfatter visdom, eller med andre ord, det er systematisk brukbar kunnskap og forståelse.

Quadrivium, «den firfoldige vei»

Quadrivium bestod av de øvrige fagene, astronomi, geometri, aritmetikk og musikk. Quadrivium henledes av logikken og innebar kunnskap som eksisterer uten synsinntrykk. Inndelingen er kjent siden pythagoréerne, men beskrives mest utførlig først av Seneca.

Videre lesing/studie

Nettsted: Trivium Education.com

Mp3: How To Read A Book (An Intro to Liberal Learning) v1.1 by Jarett Sanchez


Dømmer ikke av Oliver H. Langeland

15. mars 2012


Boken vakte så stor oppsikt at den ble inndratt og forbudt av Arbeiderparti-regimet

Boken Dømmer ikke av major og sjef i Milorg D-13 Oliver Hansen Langeland er en av de mest kontroversielle bøker som er skrevet om forholdene før og etter 9. april 1940. Han påpeker blant annet alle forvarslene regjeringen fikk om en tysk invasjon og den manglende evne til å mobilisere mot et angrep.

Hva skulle den Norske regjering ha gjort i 1940 om den hadde vært betalt av Hitler for å bringe Norge i hans vold ? Den mest intelligente gutten i klassen ville ha skrive: Regjeringen skulle ha gjort akkurat det Nygaardsvold og Koht gjorde. Den hadde dog neppe gått så langt i retning av å legge landet åpent, for det kunne vakt mistanke om forræderi. s. 46.


Johan Nygaardsvold (statsminister i perioden 1935 til 1945) og Halvdan Koht (utenriksminister fra 1935 til 1941)

Dømmer ikke består hovedsakelig av en samling rundskriv og andre skriftlige utspill fra offentlige hold under okkupasjonen. Langeland kritiserte regjeringen Nygaardsvolds opptreden i tiden før og etter 9. april 1940, og tok til orde for å reise riksrettssak mot regjeringsmedlemmene for å fastslå ansvaret i 1940 som et nødvendig ledd i rettsoppgjøret etter krigen. Langeland ble anmeldt av myndighetene ved riksadvokaten, men frikjent.

Boken gir et innblikk i resultatet av «Det brukne geværs politikk» som ble ført under ledelse av regjeringen Nygaardsvold i 30-årene som endte i en katastrofe for det norske folk 9. april 1940.

Langeland ønsket å stille landssvikeroppgjøret i det rette perspektiv. Det var den vettløse overdrivelsen i antall straffeforfulte han først og fremst ville til livs. Det store spørsmålet han reiste i bøkene sine, var om oppgjøret praktiserte likhet for loven.

Han tar videre opp diverse forhold begått av fremtredende navngitte nordmenn for den tyske okkupasjonsmakt under krigsårene som unngikk tiltale i rettsoppgjøret etter krigen.

OM FORFATTEREN

Oliver H. Langeland (1887 – 1958) var en norsk offiser og leder for Milorg D13 (Oslo) fra 1942 frem til 1944. I 1948 utgav han boken Dømmer ikke, og året etter utga han boken Forat I ikke skal dømmes.

Langeland var en glødende patriot og forsvarsvenn. Under okkupasjonen var han blant de første som gikk aktivt inn i motstandskampen.

Boken Forat I ikke skal dømmes må leses som et supplement til Dømmer ikke. På de første 80 sidene fortsetter Langeland «oppgjøret» med landssvikoppgjøret som han innledet i Dømmer ikke, og særlig de personene som har ansvaret for gjennomføringen av det.

«Det hjemlige Norge ble oppskrytt i engelsk radio. Men forholdet var at våre hjemmestyrker talte 30 a 40 000 mann, mens ca. 250 000 mann gikk frivillig i fiendens tjeneste på de tyske arbeidsplasser. Dette må vi være oppmerksom på. Vi må ikke lyve oss til noen helteglorie. Vi må slå fast at det norske folk ikke presterte noen samlet kamp som viste at vi har livets evne eller livets rett som nasjon.» s. 22

UTDRAG FRA BOKEN DØMMER IKKE

Forvarsler og mobilisering

Våre politikere satte verdensrekord i udugelighet da skjebnen banket på vår dør. Den 9. april 1940 hadde Norge 600.000 menn i alderen 25-40 år. Med fradrag for kampudyktige var det 450.000 kampdyktige som så 15.000 tyske soldater okkupere vårt land. Maken til forsmedelse er det sjelden et folk har opplevd. Hva var det egentlig som skjedde?

Langeland gir en skjematisk oppstilling (s. 37-41) av de mange forvarsler regjeringen Nygaardsvold fikk om mulig tysk invasjon,og han setter lys på dens manglende evne til handling og mobilisering forut for det tyske angrepet på Norge i 1940.

Tidspunkt Faresignaler AP regjeringens reaksjon
Nyttår 1940 Utenriksminister Halvdan Koht advarer om krig med Tyskland innen en uke Ingen
16. februar Tyske og engelske skip i skuddveksling inne i Jøssingfjord. Koht sender en protestnote til England.
19. mars Statsminister i England, Neville Chamberlain uttaler til avisene at krigen står på dørstokken til Norge Regjeringen sover videre
25. mars Den tyske sendemann meddeler Koht at det var fare for at Tyskland vil overta vernet av norsk sjøområde Koht sover videre
29. mars Den norske minister Arne Scheel melder fra Berlin: ”Noe fredstegn er ikke å øyne. Det eneste helt sikre er at Norge bør holde sitt forsvar i orden, så sterkt som vår ytterste evne tillater«. Koht sover fortsatt, men hver 10. mann var mobilisert til nøytralitetsvern. Ca 10.000 av mob. styrken (dårlig trent) på ca 100.000 mann
29. mars og følgende dager Verdenspressen formoder at Det allierte krigsråd hadde besluttet angrep mot norsk sjøområde. Regjeringen sover stadig
1. April Minister Scheel fra Norge melder fra Berlin om innskipning av tropper i Stettin som kan ha Norge som mål Regjeringen sover
5. April Minister Scheel telegraferer fra Berlin om at det går rykter om tysk angrep mot Norges sørkyst Koht bruker ett helt døgn på å sende denne alarmerende melding til AP’s forsvarsminister Birger Ljungberg
5. April Minister Esmarch i København telefonerer at det meldes om forestående angrep mot Danmark og Sør-Norge Regjeringen er stadig uvirksom
5. April Aftenposten melder at tyske fly fotograferte på norsk område Ingen reaksjon
5. April Generalstaben foreslår mobilisering Regjeringen avslår
6. April Generalstaben foreslår nok en gang mobilisering Regjeringen avslår igjen
7. April Alarmerende telegram fra legasjonen i Berlin Koht gjør ingenting. Underretter ikke en gang regjeringen
7. april Telefon til Aftenposten fra Berlin om at alle der visste at det ville skje angrep på Norge Utenriksdepartementet hindrer offentliggjørelse av meldingen
8. April kl 06 Kl 6 om morgenen underretter den britiske og franske sendemann om mineutlegging på norges kyst. Koht ringte straks Nygaardsvold. Men statministeren nektet å holde regjeringskonferanse. Han ville først ha møte i Utenrikskommiteen
Kl. 09 Generalstaben foreslår mobilisering Forsvarsminister Ljungberg gjør ingenting
Kl. 10.30 Møte i utenrikskomiteen. Melding om store tyske styrker som passerer danske farvann Ingen ting gjøres
Kl. 12 Generalstaben foreslår mobilisering Ingen mobilisering fra regjeringen
Kl. 15 Melding til admiralstaben om at det tyske troppetransportskip Rio de Janeiro er torpedert ved Justøy. Ingen reaksjon
Kl. 15 Koht får telefonmelding fra London om at tyske flåtestridskrefter går mot Narvik Koht beretter da at det sto stille for ham. Ingen ting blir gjort
Kl.17 Melding fra general Liljedal om at tyske soldater var kommet i land ved Lillesand fra torpedert tysk skip Regjeringen sover fortsatt
Kl. 20 Regjeringskonferanse: Forsvarsministeren la frem kommanderende generals forslag om mobilisering. Regjeringen avviste forslaget og besluttet å innkalle to bataljoner. Generalstaben får beskjed om at de kan gå hjem
Kl. 23.23 Admiralstaben melder at fiendlige fartøyer passerer Færder. Kanontorden høres Regjeringen sover
9. April Kl. 0.08 Melding om at Rauer og Bolærne er i kamp Regjeringen sover
Kl. 0.25 Flyalarm i Oslo Regjeringen kommer sammen ca kl 01. Ingen ting besluttes. Koht gikk hjem etter tannbørste og pyjamas
Kl. 1.44 Melding: Fire store kryssere har passert Fuglehuk kl 24.00 Regjeringen mobiliserer fortsatt ikke
Kl. 2.06 Admiralstaben får melding om angrep mot Bergen Ca kl 03  beslutter regjeringen delvis mobilisering med frammøte torsdag 11. april. Stille mobilisering per brev blir vedtatt

Rettsoppgjøret

«Gjennom årene etter krigen har vi dømt tusenvis av mennesker for bistandshandlinger overfor fienden som er bagatellmessige sammenlignet med en rekke av de handliger som omhandles i boken og som framtredende menn har gjort. Dette er ikke rett. Dette er ikke liket for loven.»

«Etter den andre verdenskrig hadde Norge et krigsoppgjør i et omfang som savner sidestykke. Nærmere 93 000 saker ble etterforsket, ca. 50 000 nordmenn fikk en landssvikdom. (…) I Norge ble også passive NS-medlemmer straffet»

«Allerede sommeren 1945 hadde landets fremste strafferettsekspert før krigen, professor Jon Skeie, slått fast at landssvikanordningen var grunnlovstridig og dermed gitt det rettslige grunnlaget for oppgjøret et alvorlig grunnskudd.» s. 9 (For at I ikke skal dømmes).

«Blant de ca. 50 000 som fikk en landssvikdom, var nærmere 30 000 passive NS-medlemmer. Dette var helt vanlige mennesker – husmødre, kontorister, studenter, serveringsdamer, vaskekoner etc. – som ikke hadde gjort noe annet enn å betale medlemskontigent eller delta på noen møter.»

«Langeland mente at landssvikoppgjøret først og fremst var et politisk oppgjør, ikke noe rettsoppgjør.» s. 10 (For at I ikke skal dømmes).

Einar Gerhardsen

«Norges statsminister etter krigen, Einar Gerhardsen, foreslo et samarbeid med tyskerne etter kapitulasjonen i 1940.

En «nasjonal samling omkring en sterk regjeringsmakt» som i «nært samarbeid med Tyskland… (skulle) … virke for at Norge kan hevde sin plass i det nye Europa som blir skapt».

Hadde han blitt statsminister om det Norske folket hadde vært opplyst?

 

 

 

 


Superklassen av David Rothkopf

3. mars 2012

Boken handler om de menneskene i verden med størst makt, rikdom og innflytelse, i boken kalt superklassen, og hvordan de er i ferd med å omforme verdenssamfunnet.

Forfatteren har fulgt flere av disse personene på nært hold, og beskriver hvordan de styrer og påvirker livene til mennesker over hele verden. Han peker også på at de som befinner seg innenfor denne superklassen stadig danner nettverk og forbindelser med andre i den samme klassen, og slik forsterker og utvider sin makt.

Om David Rothkopf

Han er økonomiprofessor, finansanalytiker og forfatter.
Statssekretær i handelsdepartementet under Bill Clinton.
Driver nå to analyse/konsulent-bedrifter, og er gjesteprofessor ved Carnegie Endowment for International Peace.

David Rothkopf om boken

Intervju i BT.no
Superklassen handler om de som styrer verden: Om lag 6000 ekstremt mektige mennesker, ifølge Rothkopfs estimat. De samarbeider nært og fatter beslutninger som jevnlig påvirker livene til store deler av menneskeheten.

Fra boken «Superklassen: Den globale makteliten – hvilken verden skaper de?«

«I de siste tiårene har det dukket frem en global eliten som har enormt mye mer makt enn noen annen gruppe på kloden. Hvert av medlemmene i denne superklassen har evne til jenvlig å påvirke livet til millioner av mennesker i en rekke land over hele verden. Hver av dem utøver denne makten aktivt, og de forsterker den ofte ved å inngå forbindelser med andre i den samme klassen.» s. 14.

«Den samlede nettoformuen til verdens rikeste rundt tusen mennesker, klodens mangemilliardærer, er nesten dobbelt så stor som det tilsvarende tallet for de fattigste 2,5 milliarder» s. 16.

Uforholdsmessig maktkonsentrasjon

«Rikdom: De rikeste to prosentene av verdens befolkning eier halvparten av all global rikdom. Verdens dollarmilliardærer, som utgjør under 0,000015 prosent av befolkningen i verden, eier nesten dobbelt så store rikdommer som de fattigste 50 prosentene av befolkningen.

Finanser: Verdens 100 største finansinstitusjoner administrerer nesten 43 billioner dollar, eller omtrent en tredjedel av verdens globale finansverdier.

Næringsliv: Verdens 250 største selskaper står for en årsomsetning på over 14 billioner dollar. Det tilsvarer omtrent en tredjedel av verdens samlede brutto nasjonalprodukt.

Politikk: I en verden med nesten 200 land domineres de multilaterale politiske prosessene av bare en håndfull av dem, enten ved hjelp av eierskap og stemmerett i internasjonale finansinstitusjoner eller ved vetorett i FNs Sikkerhetsråd» s. 482.


Norge sett utenfra av Johan Galtung

3. mars 2012

Hvordan fremstår Norges fredsinnsats og nordmenns selvbilde sett utenfra? Hva gjør vi egentlig i Irak og Afganistan?Hvilken norsk statsminister burde vært stilt for riksrett? Boken er et debattinnlegg fra fredsforskeren Johan Galtung om norsk identitet og Norges rolle i verden.

Odd Inge
Ubesvarte Spørsmål
3. mars 2012

Sitater fra boken

«Les menneskerettighetserklæringen og du vil finne at USA har krenket dem alle, om ikke innenfor USAs grenser, så i deres imperium, for ikke å snakke om på imeriets slagplasser som Jugoslavia, Afghanistan og Irak. En statsminister tok Norge inn i tre kriger, en annenhvert år. Forsvarsdepartement ble krigsdepartement.» s. 7

Norge en fredsnasjon? Snarere et ordinært krigførende land som legger seg flatt for et av verdenshistoriens verste imperier.

Galtung om skolesystemet

«Universitetene omdannes nå til fabrikker for de lave USA-gradene bachelor og master; de dårligste sider av det amerikanske systemet var flertallsbærende i OECD og EU. Professorene blir samlevåndsoperatører for å produsere sertifiserte kandidater som kan fylle byråkratiets og næringslivets nisjer for funksjonærer og trfaste tjenere. (…) Den åpne, kritiske dabatt svekkes, og pensum blir flatt og konsensuelt.» s 17.

Johan Galtung

Johan Galtung (født 24. oktober 1930 i Oslo) er en norsk samfunnsforsker. Han er opprinnelig utdannet sosiolog og matematiker, og regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen. Han grunnla Institutt for fredsforskning i 1959 og var instituttets direktør til 1970, og innehadde verdens første professorat i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo 1969–1977. Han etablerte også Journal of Peace Research i 1964. Galtung ble tildelt Den alternative Nobelprisen i 1987 og har fått en rekke andre priser og utmerkelser.

 


Skolerett: Historien om Arnold Juklerød

3. mars 2012

På 50- og 60-tallet førte Arbeiderpartiet en skolesentraliseringspolitikk med påfølgende nedleggelser av hundrevis av skolekretser. I 1962 vedtok Kragerø skolestyre et vedtak om Holtane skole, det er her historien om Arnold Juklerød starter.

Odd Inge
Ubesvarte Spørsmål
3. mars 2012

Skolekretsen får først vite i 1968 at hele Holtane skole blir nedlagt. Arnold Juklerød blir deretter valgt som formann for aksjonskomiteen for skolekretsen. Juklerød stod fast på at skolenedleggelsen var ulovlig og ugyldig, det førte til at han ble tvangsinnlagt i 1971. Juklerød tilbrakte nær 25 år av sitt liv på Gaustad sinnssykehus – diagnostisert som «en paranoid kverulant med ”ukorrigerbare vrangforestillinger”» og stemplet som alvorlig sinnsyk og farlig. Tvangsinnleggelsen av Arnold Juklerød var en ren politisk innleggelse siden Juklerød hadde rett i sine uttalelser hele tiden.

Arnold Juklerød måtte imidlertid vente til 1995, et år før han døde, før Kirke og Undervisningsdepartementet (KUD) sendte Arnold Juklerød et brev som fortalte at han hadde hatt rett i Skolesaken. Selv etter denne innrømmelsen fortsatte Juklerød sin kamp helt til sin død mot psykiatrien som ikke fjernet hans diagnose som sinnsyk.

Det Arnold Juklerød har fått gjennomgått i sin kamp for sannheten er helt ubeskrivelig. I sin kamp mistet han sin kone, barn, hus og jobb. Like fullt fortsatte han sin beinharde kamp helt til sin død.

Intervjuer med Juklerød

Lytt til tre radioprogrammer i 1986 med Arnold Juklerød. Lytt og vurdér sjøl: var Juklerød sinnssjuk og en fare for sine omgivelser, slik det ble påstått?

”Skolerett: Historien om Arnold Juklerød” av Thore Lie

Boken er på 311 sider og inneholder hovedsakelig brevkorrespondanse mellom Arnold Juklerød eller Thore Lie og ulike motparter som Kragerø kommune, Kirke og Undervisningsdepartementet, Sivilombudsmannen, Statens Helsetilsyn, advokater og andre personer som stod sentral i maktkampen.

Ved å lese kapittel 1, En liten innføring i Arnold Juklerøds sak (s. 1- 54), får en med seg det mest sentrale. I tillegg til dette er det verdt å få med seg brevet som kom fra KUF (tidligere KUD) i 1995 (s. 202-210) og artikkelen Å skille normale fra de gale (http://www.etikkom.no/Aktuelt/Aktuelt/Fagbladet-Forskningsetikk/Arkiv/2003/2003-4/A-skille-normale-fra-de-gale/) for de som ønsker å vite mer om hvordan psykiatrien egentlig fungerer.

Under følger en litt mer detaljert gjenfortelling av historien om Arnold Juklerød i form av sitater og kommentarer.

Bakgrunn for skolenedleggelsen

I Kragerø skolestyresmøte den 2. nov 1962 ble det vedtatt et vedtak:

«Holtane skole.
Storskolens elever overføres til Årø skole to år etter at 9-årig enhetsskole er innført. Ellers fortsetter skolen som før.»

«Høsten 1968 får skolekretsen plutselig vita at hele Holtane skole i praksis ble nedlagt i kraft av vedtaket fra 1962» s. 38. Selv om vedtaket sier ”ellers fortsetter skolen som før”.

Arnold Juklerød blir valgt som leder for foreldreaksjonen

I 1968 blir Arnold Juklerød valgt til å lede foreldreaksjonen mot nedleggelse av Holtane skole i Kragerø. «Aksjonskomiteen skulle organisere privatundervisning for de tre yngste årsklassen (…) men fremfor alt skulle aksjonskomiteen forsøke å få nedleggelsesvedtaket kjent ulovlig og ugyldig.» s. 67.

Arnold Juklerød stod fast at skolenedleggelsen var ulovlig og ugyldig. Og han hadde rett i sin sak. Men han måtte vente i 27 år, til 11. august 1995 før KUD renvasket Juklerød og innrømmet at han hadde rett hele tiden. De konkluderer med i brevet at:

«Det vil si at det ikke var hjemmel i lovverket for å hevde at
– skoler som bare hadde 1., 2. Og 3. Årskull ikke var egne kretser eller at
– sentralisering av storskolen slik at bare de tre yngste klassene var igjen, innebar full nedleggelse av kretsen.» s. 206.

«Det forelå en feil i lovtolkningen når det gjaldt vedtaket i i 1962. Sentralisering av storskolen betød ikke rettslig sett full nedleggelse av skolekretsen.» s. 209.

Det viste seg altså at det verken var kverulantiske eller paranoid å karakterisere skolenedleggelsen som lovstridig.«Arnold Juklerød hevdet – og hevdet fram til sin død den 25. januar 1996 at så vel lokale som sentrale skolemyndigheter har begått bevisst grove lovbrudd i f.b.m. skolesentraliseringen i Norge generelt, og i behandlingen av ”Holtanesaken” i Kragerø kommune spesielt.» s. 84.

Tvangsinnleggelse

Arnold Juklerød ble tvangsinnlagt på Gaustad sykehus 22. november 1971 og ble undersøkt av professor Ørnulv Ødegaard, mannen som i 1941 introduserte lobotomien i Norge. «Juklerød ble altså undersøkt av en psykiater som synes det er i orden å erklære politiske dissidenter som sinnsyke.»

«Dagen etter innleggelsen, 23. november, ble Juklerød undersøkt av overlegene Søren Rimestad og Endre Uglestad, begge elever av Ødegaard. De konstaterte at pasienten led av ukorrigerbare vrangforestillinger og journalførte diagnosen «Paranoia 297.0», også kalt «paranoia kverulantis». s 42.

Fra og med 18. Mars 1972 ble Juklerød tvangsmedisinert med preparatene Trilafon, Akineton og Peragit, og fortsatte helt til Juklerød plutselig ble utskrevet 14. juni 1972.

I 1973, etter en periode hvor Juklerød var i jobb, ble han undersøkt av distriktslege Odd Folkedal og en spesialist i psykiatri, Olav Mjølnes, som rapporterer at «han er klart og fullt orientert, og oppmerksomheten er god og han synes intelligensmessig og stemningsmessig å ligge på normalt nivå». Men konkluderer med at «selv om han på andre felter virker fornuftig og resonnabel, synes han fullstendig å mangle kritikk for sine paranoiske forestillinger. Han må følgelig anses som sinnsyk». S 44.  Igjen ser vi at diagnosen hvilte på betingelsen om at Juklerød hadde feil i skolesaken.

9. mars 1974 var Juklerød tilbake på Gaustad. I mai fikk han vite at han kan utskrives på dagen, men Juklerød nektet å forlate sykehuset før han var friskmeldt. Han lidde tross alt ikke av paranoide vrangforestillinger siden han hadde hatt rett hele veien, Juklerød ville ha livet sitt tilbake! Han ble i stedet plassert på den tyngste av de lukkede avdelinger på Gaustad, hvor han ble holdt som fange i 1119 døgn med brev-, besøks- og utgangsforbud.

Fra arbeidsattester ble han framstilt som «en stø, stabil, varsom, omtenksom og omgjengelig arbeidsmann». Av arbeidskamerater ble Juklerød skildret som «ytterst fredfull og pålitelig kollega».
«Hans brødre og søstre, svogere og svigerinner avga en erklæring hvor de fremhevet hans nære og gode kontakt med den nærmeste familie, og hans evne til selvbeherskelse og tålmodighet. Alle som har hatt befatning med Arnold Juklerød i en eller annen sammenheng, har simpelthen framstilt ham som et usedvanlig avbalansert, jordnært og robust menneske. Helt inntil han av fullstendig fremmede mennesker blir karakterisert som lidende av ”systematisk oppbygde ukorrigerbare paranoiske vrangforestillinger”» s. 37

Thore Lie

Thore Lie er født i 1944 på Kongsberg. Etter endt allmenutdannelse gikk han på «Befalsskolen for Hærens Samband», Jørstadmoen/Lillehammer (1964 – 1965) og utførte plikttjenesten bl.a. v/BrigN. i Heggelia, i indre Troms.  Utnevnt til løytnant i aug. 1985, og har ca. totalt 3 års tjeneste innen hæren.

Etter befalsutdanningen tok Lie økonomisk utdannelse/siviløkonom og har vært lengst ansatt i Nylands Verksted, Akergruppen og siden Industribanken som i dag heter Innovasjon Norge.

Tidligere (i 2003) har Lie gitt ut bok om sitt syn på psykiatrien sammen med Edel Sæther:  «Hva har jeg vært med på?»


Bloggens lister

17. juni 2007

Jeg har nå oppdatert alle lenkene jeg har på bloggen. Ta en titt på Mine viktigste innlegg (til høyre i margen):

==== 9/11 ====
9/11 – Popular Mechanics – objektivitet, sannhetsgehalt, ekspertise og sånn
9/11 – NISTs løgner
9/11 – Konspirasjonsteori, tilfeldighetsteori og pur inkompetanse
9/11 – Desinformasjon
9/11 – Krigsøvelser 9/11
9/11 – Utenlandske etterretningsadvarsler
9/11 – Terrorangrepet 11/9 og desinformasjon
9/11 – Hvordan kunne de rapportere at WTC 7 hadde kollapset FØR bygningen kollapset?
9/11 – 5 år senere: Den offisielle historien går i stykker
9/11 – NIST ingeniør John Gross nekter om eksistensen av smeltet stål
9/11 – Khalid Shaikh Mohammed
9/11 – Le Monde diplomatique og Oslo doumentarkino sin 4-årsdag
9/11 – Stor dansk avis dekker 9/11 og mystisk kolapps av Bygning 7
9/11 – NRK’s nyhetsdirektør Gro Holm svarer på kritikk
9/11 – Able Danger
9/11 – Alex Jones advarer oss før terrorangrepet 11. september
9/11 – WTC 7 og John Kerry
9/11 – Rosie O’Donnell
9/11 – BBC dummet seg ut med 9/11 dokumentar..
9/11 – Norman Mineta’s Testimony
9/11 – David Lynch betviler 11/9
9/11 – Miljøkatastrofe
9/11 – Avstemning: 81 % avslår den offisielle historien
9/11 – Mohammed Atta’s Far sier at videoen er falsk!
9/11 – Cui bono? Hvem tjener på det? Who benefited?
9/11 – CENTCOM sersjant forteller om forrædersk -Stand Down Orders- 11. september 2001

==== Terror ====
Terror – Operasjon Northwoods
Terror – Terrorisme under falskt flagg
Terror – Mossad agent Adam Pearlman med ny Al-Qaida opptak
Terror – Oklahoma City bombingen
Terror – Terrorangrepet i Madrid 11/3 2004
Terror – Terrorangrepet i London 7/7-05
Terror – En global trussel?

==== Peak Oil & Klima ====
Peak Oil – Odd Inge om Peak Oil
Klima – Global Oppvarming

==== Norge =====
Norge – Vår sanne rikdom! Bevar Norge som en selvstendig stat!
Norge – HAARP anlegget ved Tromsø
Norge – Vardø-radar del av USAs rakettforsvar
Norge – Det politikerne og media ikke forteller

==== USA ====
USA – America: Freedom to Fascism
USA – Mordet på John F. Kennedy
USA – En nord amerikansk union
USA – President Ron Paul 2008
Hvordan bli president i USA – 10 enkle steg

==== Diverse ====
FN – Skandalene fortsetter i FN: Barnesex, barneslaveri og barneprostitusjon
Lenge leve internett!
Regjeringa i Storbritannia bruker frykt for å skjule Blair skandalen!

==== Eliten ====
Eliten – Makten bak makten
Eliten – Bilderberg konferansen 2007, 31. mai til 3. juni, Istanbul
Eliten – Microchip hele populasjonen’

Dette er innlegg som er postert på bloggen min, jeg har dog ikke muligheten til å dekke alt jeg vil, dermed anbefaler jeg å ta en titt på de andre lenkene mine.

11. september i kritisk lys
Her har jeg på valgt ut en rekke sider som har gjort god research på terrorangrepet 11. september. Anbefaler blant annet Oilempire.us, Scholars for 9/11 Truth & Justice og 9-11 Truth.org.

Terror dokumentarer
Vil du ikke lese bør du ta en titt på Terror dokumentarer hvor du blant annet finner gode dokumentarer og foredrag som TerrorStorm, 9/11 Press for Truth, 9/11 The Citizens’ Commission og Denial Stops Here – From 9/11 to Peak Oil and Beyond.

Independent Media
Ønsker du gode alternative nyhetskanaler som ikke produserer det samme kjedelige som mainstream-media produserer kan jeg anbefale Independent Media hvor du blant anna finner Le Monde Diplomatique (Norsk), Muckraker Report, Cooperative Research og The Raw Story.

Oljetoppen
Følg med på energikrisen! Les på Energikrise.no, Oljekrisa, Kveldssong for hydrokarbonar og Oljeproduksjonen faller eller se en dokumentar: Peak Oil – Imposed by Nature.

Jeg trenger din hjelp
Bloggens lister er ikke ferdig (og kommer aldri til å bli ferdig), jeg trenger din hjelp til gode sider som gir research og nyheter. Si ifra hvis en lenke ikke fungerer. Si ifra hvis jeg har en unødvendig lenke.

Viktigst av alt, lykke til med din egen reasearch!

God sommer, mvh. Odd Inge


Odd Inge reiser til Gol for å se på Norges Sterkeste Mann

27. mai 2007


Copyright © Treningsforum
1. plass: Arild Haugen, 2. plass: Espen Aune, 3. plass: Odd Haugen

Arild Haugen fra Sirdal er norges sterkeste mann i 2007. Det ble klart etter Strongman-stevnet på Gol lørdag, men det var ingen overlegen seier.

Odd Inge
27. mai 2007

Jeg og en kamerat bestemte oss for å reise til Gol for å se på Norges Sterkeste Mann, så vi tok turen fra Bergen og kjørte helt inn til Gol – en reise på ca 4 timer.

Konkurransen bestod av 6 øvelser

  • Truck Pull
  • Vikingpress
  • Appolonsmarkløft
  • Farmers Walk
  • Steinløft
  • Medley (Yoke og dekk)

Deltakerene på Norges Sterkeste Mann:

  • Arild Haugen
  • Odd Haugen
  • Espen Aune
  • Haldor Berg
  • Egil Johnsen
  • Richard Skog
  • Lars Rørbakken
  • Ørjan Lerheim
  • Sindre Østebø Thomsen
  • John Robert Bø
  • Raymond Lillemo
  • Trond Jørgensen

Her er noen bilder fra Norges Sterkeste Mann 2007:


Arild Haugen drar en lastebil på 10 tonn – Copyright © Treningsforum


Lastebilen


Ørjan løfter vikingpress


Arild Haugen løfter vikingpress


Apollonsmarkløft


Espen Aune løfter her 150 kg i hver hånd i Farmers Walk – Copyright © Treningsforum

PS: Jeg gikk ca 3 meter med 120 kg i hver hånd etter premieutdelingen


Her har vi Sindre og Egil i Farmers Walk. Sindre er bare 18 år gammel – Copyright © Treningsforum


Arild venter på klarsignal fra dommerne – Copyright © Treningsforum


….så er vi gang og Arild Haugen slenger de opp som små "klinkekuler" – Copyright © Treningsforum


Egil Johnsen i steinløft – Copyright © Treningsforum


Odd Haugen går rolig og konsentrert med vektene – Copyright © Treningsforum


Arild tar i og går her med flere hundre kilo!  "No pain, no gain" – Copyright © Treningsforum

PS: Jeg gikk ca 90-100 meter med 220 kg på skuldrene på trening i dag.


Her har vi Arild og Odd i dekkvelt. Store tunge dekk – Copyright © Treningsforum

PS: Etter premieutdelingen så klarte jeg å velte dekket på 450 kg.

———————–

Husk å følge med på min blogg Oljeproduksjonen faller.