Forat I ikke skal dømmes av Oliver H. Langeland

Boken Forat I ikke skal dømmes må leses som et supplement til Dømmer ikke. På de første 80 sidene fortsetter Langeland “oppgjøret” med landssvikoppgjøret som han innledet i Dømmer ikke, og særlig de personene som har ansvaret for gjennomføringen av det.

Han kommer videre inn på behovet for et sterkt forsvar fremover etter frihøringen. Etterkrigs-regjeringens forsvarsminister Jens Chr. Hauge er her en ulykke for forsvaret med sin mangel på evne til å samarbeide med dyktige folk. Hans manglende skjønn og innsikt sammenlignes med Nygaardsvolds forsvarsminister Fredrik Monsen.

Utdrag fra boken

“Det hjemlige Norge ble oppskrytt i engelsk radio. Men forholdet var at våre hjemmestyrker talte 30 a 40 000 mann, mens ca. 250 000 mann gikk frivillig i fiendens tjeneste på de tyske arbeidsplasser. Dette må vi være oppmerksom på. Vi må ikke lyve oss til noen helteglorie. Vi må slå fast at det norske folk ikke presterte noen samlet kamp som viste at vi har livets evne eller livets rett som nasjon.” s. 22

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: