Skolerett: Historien om Arnold Juklerød

På 50- og 60-tallet førte Arbeiderpartiet en skolesentraliseringspolitikk med påfølgende nedleggelser av hundrevis av skolekretser. I 1962 vedtok Kragerø skolestyre et vedtak om Holtane skole, det er her historien om Arnold Juklerød starter.

Odd Inge
Ubesvarte Spørsmål
3. mars 2012

Skolekretsen får først vite i 1968 at hele Holtane skole blir nedlagt. Arnold Juklerød blir deretter valgt som formann for aksjonskomiteen for skolekretsen. Juklerød stod fast på at skolenedleggelsen var ulovlig og ugyldig, det førte til at han ble tvangsinnlagt i 1971. Juklerød tilbrakte nær 25 år av sitt liv på Gaustad sinnssykehus – diagnostisert som «en paranoid kverulant med ”ukorrigerbare vrangforestillinger”» og stemplet som alvorlig sinnsyk og farlig. Tvangsinnleggelsen av Arnold Juklerød var en ren politisk innleggelse siden Juklerød hadde rett i sine uttalelser hele tiden.

Arnold Juklerød måtte imidlertid vente til 1995, et år før han døde, før Kirke og Undervisningsdepartementet (KUD) sendte Arnold Juklerød et brev som fortalte at han hadde hatt rett i Skolesaken. Selv etter denne innrømmelsen fortsatte Juklerød sin kamp helt til sin død mot psykiatrien som ikke fjernet hans diagnose som sinnsyk.

Det Arnold Juklerød har fått gjennomgått i sin kamp for sannheten er helt ubeskrivelig. I sin kamp mistet han sin kone, barn, hus og jobb. Like fullt fortsatte han sin beinharde kamp helt til sin død.

Intervjuer med Juklerød

Lytt til tre radioprogrammer i 1986 med Arnold Juklerød. Lytt og vurdér sjøl: var Juklerød sinnssjuk og en fare for sine omgivelser, slik det ble påstått?

”Skolerett: Historien om Arnold Juklerød” av Thore Lie

Boken er på 311 sider og inneholder hovedsakelig brevkorrespondanse mellom Arnold Juklerød eller Thore Lie og ulike motparter som Kragerø kommune, Kirke og Undervisningsdepartementet, Sivilombudsmannen, Statens Helsetilsyn, advokater og andre personer som stod sentral i maktkampen.

Ved å lese kapittel 1, En liten innføring i Arnold Juklerøds sak (s. 1- 54), får en med seg det mest sentrale. I tillegg til dette er det verdt å få med seg brevet som kom fra KUF (tidligere KUD) i 1995 (s. 202-210) og artikkelen Å skille normale fra de gale (http://www.etikkom.no/Aktuelt/Aktuelt/Fagbladet-Forskningsetikk/Arkiv/2003/2003-4/A-skille-normale-fra-de-gale/) for de som ønsker å vite mer om hvordan psykiatrien egentlig fungerer.

Under følger en litt mer detaljert gjenfortelling av historien om Arnold Juklerød i form av sitater og kommentarer.

Bakgrunn for skolenedleggelsen

I Kragerø skolestyresmøte den 2. nov 1962 ble det vedtatt et vedtak:

«Holtane skole.
Storskolens elever overføres til Årø skole to år etter at 9-årig enhetsskole er innført. Ellers fortsetter skolen som før.»

«Høsten 1968 får skolekretsen plutselig vita at hele Holtane skole i praksis ble nedlagt i kraft av vedtaket fra 1962» s. 38. Selv om vedtaket sier ”ellers fortsetter skolen som før”.

Arnold Juklerød blir valgt som leder for foreldreaksjonen

I 1968 blir Arnold Juklerød valgt til å lede foreldreaksjonen mot nedleggelse av Holtane skole i Kragerø. «Aksjonskomiteen skulle organisere privatundervisning for de tre yngste årsklassen (…) men fremfor alt skulle aksjonskomiteen forsøke å få nedleggelsesvedtaket kjent ulovlig og ugyldig.» s. 67.

Arnold Juklerød stod fast at skolenedleggelsen var ulovlig og ugyldig. Og han hadde rett i sin sak. Men han måtte vente i 27 år, til 11. august 1995 før KUD renvasket Juklerød og innrømmet at han hadde rett hele tiden. De konkluderer med i brevet at:

«Det vil si at det ikke var hjemmel i lovverket for å hevde at
– skoler som bare hadde 1., 2. Og 3. Årskull ikke var egne kretser eller at
– sentralisering av storskolen slik at bare de tre yngste klassene var igjen, innebar full nedleggelse av kretsen.» s. 206.

«Det forelå en feil i lovtolkningen når det gjaldt vedtaket i i 1962. Sentralisering av storskolen betød ikke rettslig sett full nedleggelse av skolekretsen.» s. 209.

Det viste seg altså at det verken var kverulantiske eller paranoid å karakterisere skolenedleggelsen som lovstridig.«Arnold Juklerød hevdet – og hevdet fram til sin død den 25. januar 1996 at så vel lokale som sentrale skolemyndigheter har begått bevisst grove lovbrudd i f.b.m. skolesentraliseringen i Norge generelt, og i behandlingen av ”Holtanesaken” i Kragerø kommune spesielt.» s. 84.

Tvangsinnleggelse

Arnold Juklerød ble tvangsinnlagt på Gaustad sykehus 22. november 1971 og ble undersøkt av professor Ørnulv Ødegaard, mannen som i 1941 introduserte lobotomien i Norge. «Juklerød ble altså undersøkt av en psykiater som synes det er i orden å erklære politiske dissidenter som sinnsyke.»

«Dagen etter innleggelsen, 23. november, ble Juklerød undersøkt av overlegene Søren Rimestad og Endre Uglestad, begge elever av Ødegaard. De konstaterte at pasienten led av ukorrigerbare vrangforestillinger og journalførte diagnosen «Paranoia 297.0», også kalt «paranoia kverulantis». s 42.

Fra og med 18. Mars 1972 ble Juklerød tvangsmedisinert med preparatene Trilafon, Akineton og Peragit, og fortsatte helt til Juklerød plutselig ble utskrevet 14. juni 1972.

I 1973, etter en periode hvor Juklerød var i jobb, ble han undersøkt av distriktslege Odd Folkedal og en spesialist i psykiatri, Olav Mjølnes, som rapporterer at «han er klart og fullt orientert, og oppmerksomheten er god og han synes intelligensmessig og stemningsmessig å ligge på normalt nivå». Men konkluderer med at «selv om han på andre felter virker fornuftig og resonnabel, synes han fullstendig å mangle kritikk for sine paranoiske forestillinger. Han må følgelig anses som sinnsyk». S 44.  Igjen ser vi at diagnosen hvilte på betingelsen om at Juklerød hadde feil i skolesaken.

9. mars 1974 var Juklerød tilbake på Gaustad. I mai fikk han vite at han kan utskrives på dagen, men Juklerød nektet å forlate sykehuset før han var friskmeldt. Han lidde tross alt ikke av paranoide vrangforestillinger siden han hadde hatt rett hele veien, Juklerød ville ha livet sitt tilbake! Han ble i stedet plassert på den tyngste av de lukkede avdelinger på Gaustad, hvor han ble holdt som fange i 1119 døgn med brev-, besøks- og utgangsforbud.

Fra arbeidsattester ble han framstilt som «en stø, stabil, varsom, omtenksom og omgjengelig arbeidsmann». Av arbeidskamerater ble Juklerød skildret som «ytterst fredfull og pålitelig kollega».
«Hans brødre og søstre, svogere og svigerinner avga en erklæring hvor de fremhevet hans nære og gode kontakt med den nærmeste familie, og hans evne til selvbeherskelse og tålmodighet. Alle som har hatt befatning med Arnold Juklerød i en eller annen sammenheng, har simpelthen framstilt ham som et usedvanlig avbalansert, jordnært og robust menneske. Helt inntil han av fullstendig fremmede mennesker blir karakterisert som lidende av ”systematisk oppbygde ukorrigerbare paranoiske vrangforestillinger”» s. 37

Thore Lie

Thore Lie er født i 1944 på Kongsberg. Etter endt allmenutdannelse gikk han på «Befalsskolen for Hærens Samband», Jørstadmoen/Lillehammer (1964 – 1965) og utførte plikttjenesten bl.a. v/BrigN. i Heggelia, i indre Troms.  Utnevnt til løytnant i aug. 1985, og har ca. totalt 3 års tjeneste innen hæren.

Etter befalsutdanningen tok Lie økonomisk utdannelse/siviløkonom og har vært lengst ansatt i Nylands Verksted, Akergruppen og siden Industribanken som i dag heter Innovasjon Norge.

Tidligere (i 2003) har Lie gitt ut bok om sitt syn på psykiatrien sammen med Edel Sæther:  «Hva har jeg vært med på?»

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: