Terror og demokrati av Joakim Hammerlin

Etter terrorangrepet den 22. juli 2011 sto et samlet Norge bak budskapet om å besvare terror med mer åpenhet og demokrati.
Nå fremmes krav om skjerpet kontroll og overvåkning, en utvikling som har preget hele Vesten siden den 11. september 2001.
Hvor langt kan vi gå for å sikre oss mot terror, uten å miste det åpne samfunnet vi ønsker å verne om? Bokomslag.

Under følger et utvalg fra boken.

Se også boken Terrorindustrien av Joakim Hammerlin

Evigvarende krig

«Bush-administrasjonen [hadde ikke] til hensikt å bevare terror mot idealer om mer åpenhet og demokrati»

«å skulle føre en krig mot terror fører til et grunnleggende problem: Terror er en straegi eller en taktikk. Selv om man skulle klare å drepe eller fengsle alle terrorister som finnes på jordens overflate, har man ikke klart å fjerne terrorisme som fenomen. Det vil alltid kunne komme nye grupper og enkeltindivider som er villige til å begå terrorhandliger. Dermed vil en krig mot terror være en krig som aldri kan vinnes, noe Bush selv innrømmet i et intervju i 2004. » s 45

Obama vs Bush

«Hvis man tar for seg Obamas presidentperiode så langt, er det oppsiktsvekkende hvor sterkt kjerneprinsippene i Bush-administrasjonens sikkerhetspolitiske paradigme holder stand.»

Intet å skjule / Panopticon

«På 1700-tallet forsøkte den skotske filosofen Jeremy Bentham og hans bror å konstruere et Panopticon-fengsel. Ideen var at vokterne skulle kunne iaktta fangene uansett hvor de befant seg i cellene, samtidig som fangene ikke skulle kunne se vokterne, og følgelig ikke kunne vite når de ble overvåket. Bentham-brødrenes fengselssystem er en metafor med skremmende aktualitet, for på mange måter er vi på vei mot et «Panopticon-samfunn». Vi står overfor et overvåkningssysmtem som innlemmer en stadig større del av vår virkelighet. Fellesnevneren er kontroll. Kontroll over hvem vi er, hvor vi er, og hvem vi er i kontakt med. Men overvåkerne er gjemt bak kameraer, elektroniske nett og dataskjermer. Og kanskje er det nettopp derfor vi ikke reagerer sterkere enn vi gjør. Vi vet ikke når de ser oss. Vi føler ikke blikkene deres direkte på kroppen.» s 75

Overvåkning: «Har man ikke noe å skjule har man ikke noe å frykte»

«Argumentet om at du ikke har noe å frykte hvis du ikke har noe å skjule, må derfor omskrives: Hvis du ikke har noe å skjule, og uskyldige aldri blir dømt, og all informasjon som lagres er korrekt, og hvis dataene bare hentes ut i samsvar med gjeldende retninslinjer og føringer, og hvis ingen av dem som har tilgang på dataene – med eller uten overlegg – lekker dem videre til utenforstående, og hvis datasystemene ikke feiler og er fullgod sikret, slik at ingen klarer å bryte seg inn i dem, og hvis myndighete holder seg innenfor de lover og forskrifter som er etablert og ikke faller for fristelsen til å bruke sine utvidede fullmakter til andre formål, har du kanskje intet å frykte.» s78.

Aldous Huxley og George Orwell

«Den hviterussiske forfatteren og spaltisten Evgeny Morozov beskriver tendensen vi står overfor i Vesten i dag, som en blandling av dystopiene til Aldous Huxley i Brave New World og George Orwell i 1984. På den ene siden har man fremveksten av Orwells totalkontrollerende «Storebror seg deg»-samfunn. På den andre siden slår Huxleys passiviserende konsumerisme og hedonisme inn, som bedøver og tapper samfunnet for kritisk sans.» s92

Hvem dør av terrorisme?

«Faktisk har nesten halvparten av det totale antallet som har mistet livet i terroraksjoner i verden gjennom de siste 40 årene, befunnet seg i Irak under den amerikanskledede okkupasjonen.» I global målestokk har dermed krigen mot terrorisme ført til mer terrorisme, ikke mindre.» s 103.

Massemedia sin rolle

«Gjennom mediene spres terrorhandlingen hurtig nok, bredt nok og eksplisitt nok til å utløse den kollektive frykttilstanden som terroristene søker å oppnå.»s 123.

Hvordan løse terrorisme?

«Kampen mot terrorsime står i hver og en av oss. For å skape et indre forsvarsverk mot terrorisme, må det å ikke reagere med frykt i en viss forstand trenge inn i oss og bli en del av måten vi forholder oss til verden på.» s 144.

Våpenkontroll s151.

Hammerlin foreslår at en strengere våpenlov og økt kontroll vil kunne økte antiterrorberedskap. Jeg argumenterer for det motsatte, personer som ikke kan forsvare seg er et lett offer. Ethvert diktaturisk regime, fra Hitler til Mao, ønsker strengere våpenkontroll, dermed kan ikke offerende forsvare seg selv.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: