The Corportation av Joel Bakan

The Corporation
The Corporation, både som bok og film

Boken handler om hvordan det gikk til at The Corportation – det store, børsnoterte selskapet – fikk så dominerende plass i samfunnet.

Boken er oversatt til norsk og kjøpes på bokkilden.no.

Kommentarer og utdrag fra boken

«Selskapets juridisk definerte mandat er å strebe nådeløst og utelukkende for sine egne interesser, uavhengig av de ofte skadelige konsekvensene dette kan få for andre. Som følge av dette hevder jeg at selskapet er en sykelig institusjon, en farlig forvalter av den store makten det har over folk og samfunn.» s13

Selskapets historie

«Den vanligste partnerskapsformen besto [tidligere] av relativt små gruppe menn, som var bundet sammen av personlig lojalitet og gjensidig tillit, og som slo sammen sine slanter for å starte forretninger som de både drev og eide. Selskapet, derimot, skilte eierskapet fra styret: En gruppe mennesker, direktørene og administrasjonen, styrte firmaet, mens en annen gruppe, aksjonærene, eide det. Mange mente denne særegne utformingen var den reneste oppskrift på korrupsjon og skandaler».

Mot slutten av 1800 tallet begynte to stater, New Jersey og Delaware, «å fjerne upopulære restriksjoner fra næringsloven. De fikk blant annet

  • fjernet reglene som krevde at firmaer bare kunne stiftes for smalt definerte formål, og bare eksistere i en begrenset tid, og kun drive sin virksomhet i visse områder
  • løsnet betraktelig på kontrollen med sammenslåinger og oppkjøp, og
  • avskaffet regelen om at et selskap ikke kunne eie aksjer i et annet.»

Dette la i vei for store børsnoterte selskaper slik vi kjenner til fra i dag.

«1800 selskap ble innlemmet i 157 mellom 1898 og 1904. På under et tiår var USAs økonomi omgjort fra en økonomi der individuelt eide foretak konkurrerte fritt seg imellom, til en økonomi dominert av relativt få gigantselskap, alle eid av en mengde aksjonærer.» s26

«Deregulering frigjorde selskapene fra juridiske bindinger, og privatisering ga dem makt til å styre samfunnsområder de før hadde vært utestengt fra. Ved slutten av 1900-tallet var selskapet blitt verdens mektigste institusjon» s147.

Profitt og plikt

Utformingen av selskapet gjennom selskapslover gjør at selskapene utelukkende jakter etter profitt. Selskapene eksisterer kun for å maksimere avkastningen for aksjonærene.

«De som styrer selskapene har en lovpålagt plikt overfor aksjonørene, og denne plikten er å tjene penger.» s48.

«Selskapene har bare en plikt: å ivareta sine egne og eiernes interesser.» s118

Selskapet som en person

«Ved slutten av 1800-tallet hadde rettsvesnet gjennom en bisarr juridisk alkymi fullstendig omgjort selskapet til en «person», med sin egen identitet, atskilt fra menneskene av kjøtt og blod som eide og styrte det.»

«Mellom 1890 og 1910 påberopte næringslivsinteressene seg Foureenth Amedment 288 ganger i retten, samenlignet med 19 ganger for afrikansk-amerikanere.» s181.

Psykopaten

I boken diagnoserer Bakan selskapet som en psykopat fordi det  «utelukkende selvopptatt og ute av stand til å føle oppriktig omsorg for andre i noen som helst sammenheng.» s67

Også når selskapet går gjennom en sjekkliste for psykopatiske tilbøyeligheter, finner det store overstemmelser, selskapet

  • «er uansvarlig, fordi alle andre utsettes for risiko i forsøket på å oppylle selskapets mål.»
  • «prøver å manipulere alt, inkludert den offentlige opinion.»
  • «er stormannsgale, og insisterer alltid på at «vi er nummer en, vi er de beste».»
  • «har mangel på empati og har asosiale tendenser.»

Eksternalisering av kostnader

«Selskapets innebygde trang til å eksternalisere sine kostnader er selve roten til mange av verdens sosiale og miljømessige problemer.» s72

Eksternalisering er skadene andre påføres – arbeiderne, forbrukerne, lokalsamfunnet og miljøet – av selskapenes psykopatiske tendenser.

«Selskapets enestående struktur er hovedårsaken til at lovbruddene er så utbredt i forretningsverdenen. Selskapsformen er konstruert for å beskytte de menneskene som eier og driver selskapene mot juridisk ansvar. (…) Aksjonærene kan ikke holdes ansvarlig for selskapenes lovbrudd på grunn av det begrensede ansvaret. (…) Direktørene beskyttes tradisjonelt av det at de ikke er direkte involvert i beslutningsprosessen. (…) Sjefene beskyttes av lovens motvilje mot å holde dem ansvarlig for selskapenes ulovlige handlinger. (…) Derfor er selskapet selv i de fleste tilfeller det mest aktuelle målet for rettsforfølgelser. (…) Som psykopaten selskapet ligner på, føler det ingen moralsk pliktelse til å lyde loven.» s89

Fra side 85 til 89 ramser Bakan opp noen av General Electrics (GE) største forbrytelser mellom 1990 og 2001. Bakan ramser opp 41 store forbrytelser, alt fra forurensing, overprising, urimelig innkrevningspraksis, dumping av industrikjemikalier, kompensasjon, sikkerhetsbrudd og konstruksjonsfeil ved atomkraftverk, overprising av forsvarskontrakter og hvitvasking av penger, disse forbrytelsene gav bøter og pålegg fra 20 000 dollar til 2 milliarder pund.

Et selskap med psykopatiske egenskaper som General Electric vil tenke utelukkende på sine egne interesser, og vil dermed forsette å begå lovbruddene så lenge det er lønnsomt. Et selskap vil som sagt maksimere profitten.

Kontroll over selskapet

«Selskapene [har] gjennom de siste 300 år samlet seg så stor makt at de har svekket myndighetenes evne til å kontrollere dem.» s20

«Lover som begrenser friheten deres til å utnytte mennesker og naturmiljøet er slike hindringer, og selskapene har kjempet med betydelig hell de siste 20 årene for å fjerne dem.» s95

«Effektiv statlig regulering er den eneste håpet for å stanse selskapenes ugjerninger.» s155.

«Reguleringene er utformet for å tvinge selskapene til å internalisere – altså betale – de kostnadene de ellers ville eksternalisere til samfunnet og miljøet.»

«Strengere restriksjoner på oppkjøp og fusjoner, aksjonærrepresentasjon ved styrebordet, og lover som tillager eller krever at sjefene tar hensyn til flere grupper av interessenter når de fatter beslutninger – er ønskelig, men vil trolig ikke styrke selskapenes ansvarlighet overfor samfunnet i særlig grad.» s166

«Selskapene må støpes om til å tjene, fremme og være ansvarlige overfor en bredere del av samfunnet enn bare seg selv og aksjonærene.» s167.

«Nasjonene bør samarbeide for å endre ideologien og praksisen til de internasjonale institusjonene – som WTO, IMF og Verdensbanken – bort fra markedsfundamentalismen og utbredelsen av deregulering og privatisering.» s171.

Selskapenes rolle under 2. verdenskrig

s97-98:

«Noen av de største amerikanske selskapene tjente store penger på å arbeide for Adolf Hitler.»

General Motors eide og kontrollerte Adam Opel AG lagde lastebiler for tyske Wehrmacht.

IBM hjelpte Hitler når de trengte teknisk assistanse til driften av nazistenes utryddelses- og slavearbeidsprogram. IBM forsynte også nazistene med Hollerith-hullkortmaskiner som ble brukt i konsentrasjonsleirene og utryddelsen av jødene.

Edwin Black, forfatter av IBM and the Holocaust sier: «Hovedkonteret i New York hadde full kjennskap til alt som foregikk i Det tredje riket med deres maskiner, at maskinene hovedsakelig var i konsentrasjonsleirene, og de visste at jødene ble utryddet.»

Statskupp i USA

Bakan beskriver også hvordan noen ledende forretningsmenn prøvde å gjøre USA til et fascistdiktatur gjennom et statskupp (s98-104).

Generalen Smedley Butler ble valgt til å gjøre jobben med å skape en hær av soldater og presse Roosevelt’s regjering til å utnevne Butler til generalsekretær, derfra kunne Butler få reell makt over nasjonen, og presidenten ville bli en ren nikkedukke.

Det var MacGuire som prøvde å overtale Butler. MacGuire representerte Crayson Murphy, Robert Clark og John Davis.

American Liberty League ble dannet som en frontorganisasjon som skulle skaffe hemmelig økonomisk og praktisk støtte til planen. Kasserer for ligaen var Crayson Murphy, Robert Clark var en større økonomisk bidragsyter, og folk fra JP Morgan og DuPont var ligaens ledere.  John Davis var medlem av den nasjonale lederkomitten.

Finansbakmennene omfatter noen av USAs næringslivs største konsern: Pitcairn-familien, Andrew Mellon Associates, Rockefeller Associates, E. F. Hutton Associates, William Knudsen fra General Motors og Pew-familien.

Den 20. november 1934 avslørte Butler planene for Kongressen.

Dokumentaren

Filmen fra 2003 er basert på boken The Corporation: The Pathological Pursuit of Profit and Power av Joel Bakan.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: