Verdens nye herskere

Verdens nye herskere
Verdens nye herskere (2002), orginaltittel: The new rules of the world, av John Pilger

Denne boka belyser den moderne imperalismens natur, det handler om makt, og maktens hemmeligheter og illusjoner.

John Pilger avslører blant annet gjennom nylig frigjorte dokumenter hvordan general Suhartos blodige maktoppvisning i Indonesia på 1960-tallet inngikk i den vestlige verdens plan for å innføre en «global økonomi» i Asia.

Han skriver om prisen det irakske folket har betalt for vestens årelange (12 år) handelsboikott.

Og, i kjølvannet av angrepet på Amerika 11. september 2001, og bombingen av Afghanistan, undersøker Pilger amerikansk og engelsk maktbruk og propagandaen som den er tuftet på.

Vi trenger en bevissthet om dødelige dobbeltmoral: at «internasjonal lov» og «det internasjonale samfunn» ofte bare er en freding av makten, ikke et uttrykk for flertallet.»

Boken består av fire essays, og begynner med:

Mønstereleven

Historien handler om hvordan den «globale økonomien» ble klekket ut i Asia i det blodbadet som bragte general Suharto til makten i Indonesia i 1965-66.

Frigjorte dokumenter beskriver et bemerkelsesverdig møte i 1967 mellom verdens mektigste næringsledere, der de delte opp Indonesias økonomi, sektor for sektor.

Dette møtet diskuterte ikke de en million døde, som følge av blodbadet til Suharto.

Følgene var at et fjell av kobber og gull, nikkel og bauxitt ble delt ut til amerikanske transnasjonale selskaper. En gruppe amerikanske, japanske og franske selskaper fikk regnskogene på Sumatra, osv.

70 millioner lever i fattigdom i Indonesia. Da Suharto ble tvunget til å trekke seg i 1998, tok han med seg en etterlønn på anslagsvis 15 milliarder dollar, tilsvarende 13 % av utenlandsgjelden fra verdensbanken.

I 1997 avslørte en rapport, at  minst 20-30 % av bankens lån er spredt gjennom uformelle utbetalinger til ansatte og politikere i regjeringa.

Indonesia ble beskrevet (før 1998) som «blomstrende, dynamisk økonomisk suksess», og en «mønsterelev i globalisering».

Historien om Sukarno, og hvordan Suharto kom til makten

Sukarno var populist, grunnlegger av det moderne Indonesia og av den alliansefri bevegelsen blant utviklingsland. I 1955 innkalte han «Asia-Afrika konferansen». Det var første gang lederne i verdens utviklingsland, flertallet av menneskeheten, møttes for å utarbeide sine felles interesser. Dette skremte vestmaktene!

I 1990 avslørte den amerikanske undersøkende journalisten Kathy Kadane omfanget av den hemmelige amerikanske medvirkningen til massakrene i 1965-66 som gjorde det mulig for Suharto å gripe makten.

«De utarbeidet systematisk omfattende lister over kommunistiske arbeidere. Opptil 5 000 navn ble overlevet til den indonesiske hær, og amerikanskerne krysset senere av navnene på de som var blitt drept eller fengslet»

Det britiske utenriksdepartementets Information Research Department (IRD) åpnet et kontor i Singapore. IRD var en topphemmelig kald krigspropagandaenhet. Pilger skriver at «det ville være sunt om dagens journalister gransket den avgjørende rollen vestlig propaganda spilte den gangen».

Da Sukharto var i ferd med å utnavne seg selv som fungerende president rapporterte pressen:

«Vestens beste nyheter fra Asia»
«Håp … der det før ikke fantes noe»

Dette kapittelet bygger på dokumentarfilmen til Pilger The New Rulers of the World, som ble sendt i 2001.

http://video.google.com/googleplayer.swf?docid=-7932485454526581006&hl=nb&fs=true

Suhartos ofre i Øst-Timor: et nytt folkemord (200 000 døde eller 1/3 av befolkningen) utført med vestlig miitær støtte: Death of a Nation – The Timor Conspiracy

Å betale prisen

Tema for kapittelet er den middelalderske blokaden av 22 millioner mennesker i Irak.

En rapport fra FNs generalsekretær i oktober 2001 sier at Den amerikanske og Den britiske regjernings obstruksjon av humanitær hjelp for 4 milliarder dollar uten sammenligning er den viktigste årsaken til de ekstreme lidelsene og dødstallene  i Irak. FNs barnefond, UNICEF, sier at opptil 6000 barn dør hver måned, hovedsakelig på grunn av blokaden.

Dr Al-Ali sier at «Før Golf-krigen hadde vi bare tre-fire dødsfall på grunn av kreft i måneden. Nå Dør tredve-femogtredve pasienter hver måned. … Det er tolv ganger økning av kreftdødligheten. Våre studier tyder på at 40 til 48 % av befolkningen i dette området kommer til å få kreft.»

Under Golf-krigen ble det avfyrt godt over 300 tinn med utarmet uran.

15. desember 1998 rapporterte Det internasjonale atomenergibyrået at det hadde eliminert Iraks kjernefysiske våpenprogram godt og grundig.

En studie fra FNs barnefond Unicef, viser at mellom 1991 og 1998  var det 500 000 dødsfall over den forventede raten blant irakske barn under fem år.

I et intervju med 60 Minutes sa Madeleine Albright, USAs ambassadør til FN «Jeg synes det er et svært vanskelig valg, men prisen – vi mener det er ved prisen.»

Bombingen av Irak under blokaden skulle forsterke den økonomiske og psykologiske virkningen av sanksjonene. I løpet av de 18 månedene frem til 14. januar 1999 fløy amerikanske flystyrker og marinefly 36 000 tokt over Irak, inkludert 24 000 kampoppdrag. I løpet av 1999 slapp amerikanske og britisk fly over 1888 bomber og traff 450 mål.

Tony Blair sa at flyene utførte en «avgjørende humanitær oppgave» og som vil gi «minoritetsfolkene et håp om frihet og retten til å bestemme over deres egen skjebne».

Før sanksjonene hadde Saddam Hussein brukt oljerikdommen til å modernisere den sivile infrastrukturen, bygget førsteklasses sykehus, skoler og universiteter. Det var en relativt stor, sunn, velfødd, velutdannet middelklasse. Før sanksjonenne hadde 92 % av befolkningen rent vann, 93 % tilgang til gratis helsetjenester og lese- og skriveferdighetene var på rundt 95 %.

Pilger skriver at

«Det blir sagt at den eneste som virkelig nyter godt av sanksjonene er Saddam Hussein. Han har brukt embargoen til å konsentrere statsmakten, og dermed styrke sin direkte kontroll over folks liv. Nå [2002] som de fleste irakere er avhengig av statens matrasjoneringssystem for å overleve fra dag til dag, er politisk dissens helt og holdent utenkelig.»

Sanksjonene mot Irak har tatt livet av flere mennesker enn de to atombombene som ble sluppet over Japan.

Se dokumentarfilmen: Paying the Price: Killing the Children of Iraq.

http://video.google.com/googleplayer.swf?docid=-1867691819991815704&hl=nb&fs=true

Det store spillet

Kapittelet forsøker å kaste lys over hvordan denne skjulte statsmakten sørger for betingelser og privilegier som beskytter vestlige markeder samtidig som den tillater vestlige selskaper å blande seg inn hvor de vil i verden, slik de gjorde i Indonesia. I dag gjør den imperalistiske statens makt seg gjeldende både som «skjult hånd» og som den ustyrkelige kapitalens jernneve.

World Resources Institute sier at globaliseringen tar livet av 13-18 millioner barn hvert år, eller 12 millioner barn under fem år.

De utvalget

Det siste kapittelet følger opp og bygger på boken til Pilger: A Secret Country (1989) og dokumentarfilmen Welcome to Australia.

Jeg har skrevet om og filmet kampen til det aboriginske folket i over tredve år; og jeg blir fremdeles grepet og rystet av den vedvarende apartheidpolitikken bak postkortbildet av Australia.

Welcome to Australia.

http://video.google.com/googleplayer.swf?docid=-4470729565087329885&hl=nb&fs=true

Pilger skriver at denne boken forfølger en tråd fra mine tidligere bøker, Heroes, Distant Voices og Hidden Agendas, som sammenlignet handligene til politikere i vestlige dekokratier med handlingene til kriminelle tyranner.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: