Vidunderlige nye verden

brave
Vidunderlige nye verden (orginaltittel «Brave New World», 1932), en bok av Aldous Huxley

Vidunderlige nye verden er en dystopisk roman skrevet av Aldous Huxley (1894-1963). Romanen ble først utgitt i 1932 og ble Aldous Huxleys best kjente roman. Historien finner sted i London i det 26. århundre. Den forutser en utvikling innen reproduksjonsteknologi, bioteknologi, og «sleep-learning» (å lære mens en sover), som sammen bidrar til å forandre et samfunn.

Boken beskriver en verden som også kan kalles en ironisk utopia: Menneskeheten er uten bekymringer, den er sunn og på et høyt teknologisk plan. Krig og fattigdom har blitt fjernet og alle er permanent lykkelige.

Ironien ligger i at dette har blitt oppnådd ved å eliminere alt det mennesker for øyeblikket får lykke fra: Familie, kunst, litteratur, religion, filosofi, vitenskap og kulturelt mangfold.

Boken beskriver også et hedonistisk samfunn, der glede og nytelse tilfredsstilles av promiskuøs sex og stoffmisbruk – her spesielt bruken av «soma», en kraftig stimulant som gir fantasier i form av hallusinasjon for å komme vekk fra smerte og dårlige minner.

Tittelen kommer fra Mirandas tale i Shakespeares Stormen, 5. akt, scene I:

«O wonder!
How many goodly creatures are there here!
How beautious mankind is!
O brave new world,
That has such people in’t!»

Kilde: Wikipedia.

Noen sitat fra boken

«Verden er stabil nå. Folk er lykkelige; de får det de vil ha, og de lengter aldri etter det de ikke kan få. De har det bra, de har trygghet, de er aldri syke, de føler ikke dødsangst, de er velsignet uvitende om lidenskap og alderdom; de plages ikke av mødre eller fedre, de har ingen ektefeller eller barn eller elskere som vekker sterke følelser; de er kondisjonerte på en slik måte at de praktisk talt ikke kan oppføre seg annerledes enn de skal.»

«… det er prisen som må betales for stabilitet. En er nødt til å velge mellom lykkelølelse hos folket og det en i gamle dager kalte høy kunst. Vi har ofret den høye kunsten.»

– «Og hva med all den forskningspropagandaen vi driver på skolen?»
– «Ja, men hva slags forskning? De har ikke vitenskapelig utdannelse, så De kan ikke dømme om det. Men jeg var i sin tid en ganske bra fysiker. Altfor god, for jeg var god nok til å gjennomskue at hele vitenskapen vår bare er en kokebok, med en fastlagt teori som ingen får lov å sette et spørsmålstegn ved, og en rekke oppskrifter som det ikke må føres noe til uten etter tillatelse av kjøkkensjefen.»

– «Men jeg liker ubehageligheter.»
– «Vi gjør ikke det,» sa Verdenslederen. «Vi foretrekker å gjøre saken uten bråk og i all gemyttlighet.»
– «Men jeg vil ikke ha gemyttlighet. Jeg vil ha Gud, jeg vil ha poesi, jeg vil ha virkelig fare, jeg vil ha frihet, jeg vil ha det gode, jeg vil ha synden.»

Oversatt av Goerg Brochmann, forlagt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1979.

Om forfatteren Aldous Huxley

Aldous Leonard Huxley (1894 – 1963) arbeidet med Tavistock Institue, og jobbet som propagandist for den nye verdensorden, ved å promotere narkotika og oppfordre tenåringer til å prøve stoffet.

Han hadde snakket på universitetene ved Ivy League og han snakket mer ærlig der om den egentlige hensikten med hans misjon, fordi at på Berkeley lyttet fakultetene på han og studentene var de som ville være en del av den kontrollerende byråkratiet som kom. 

Huxley døde selv i sin kones armer etter å ha tatt en overdose av meskalin og LSD.

Bestefaren Thomas Henry Huxley var en kjent biolog som stod i spissen med teoriene til Charles Darwin. Hans bror Sir Julian Huxley var den første direktøren for UNESCO (United Nations Education, Science, and Cultural Organization).

«There will be, in the next generation or so, a pharmacological method of making people love their servitude, and producing dictatorship without tears, so to speak, producing a kind of painless concentration camp for entire societies, so that people will in fact have their liberties taken away from them, but will rather enjoy it, because they will be distracted from any desire to rebel by propaganda or brainwashing, or brainwashing enhanced by pharmacological methods. And this seems to be the final revolution.»
– Aldous Huxley, Tavistock Group, California Medical School, 1961

Huxley’s tale The Ultimate Revolution

Fra Universitetet i Berkelye i 1962 om vitenskapelig diktatur

Infowars.com finner du hele skriptet fra talen.

«Bruken av terrorisme har vært kjent i uminnelige tider, og folk har tatt i bruk dem med mer eller mindre oppfinnsomhet, noen ganger med den største grusomhet, noen ganger med en god del ferdigheter, ervervet gjennom prøving og feiling for å finne ut hva som er den beste måten å bruke tortur, fengsling, og begrensninger av ulike slag.»

«Hvis du skal styre noen befolkning i lengre tid, må du ha en viss grad av samtykke, er det vanskelig å se hvordan ren terrorisme kan fungere på ubestemt tid. Det kan fungere for en ganske lang tid, men jeg tror du før eller senere må hente inn et element av overtalelse for å få folk til å samtykke til hva som skjer med dem.»

«Vi er i ferd med å utvikle en hel serier med teknikker som vil gjøre det mulig å kontrollere oligarkiet som alltid har eksistert, og som antagelig vil alltid eksistere for å få folk å elske sitt slavearbeid.»

«Brave New World [boken Vidunderlige Nye Verden], som er en beretning om et samfunn som tar i bruk alle tilgjengelige innretninger, og noen av de innretningene som jeg trodde kunne være mulig å ta i bruk, først og fremst, å standardisere befolkningen, til flate ut upraktisk menneskelige forskjeller, å skape for å si det sånn, masseproduserte modeller av mennesker arrangert i et slags vitenskapelig kastesystemet.»

There will be, in the next generation or so, a pharmacological method of making people love their servitude, and producing dictatorship without tears, so to speak, producing a kind of painless concentration camp for entire societies, so that people will in fact have their liberties taken away from them, but will rather enjoy it, because they will be distracted from any desire to rebel by propaganda or brainwashing, or brainwashing enhanced by pharmacological methods. And this seems to be the final revolution.”

http://s2.wp.com/wp-content/plugins/audio-player/player.swf?m=1236370442g

Aldous Huxley, The Ultimate Revolution (44:17)

Huxley snakker også om underverket med medisinering og elektronisk kontroll av hjernen gjennom mulige implanter eller ledninger i hjernen. Alt som det ville ta bort – den utrolige ensomhet og angst alle føler.

Mike Wallace intervjuer Aldous Huxley i 1958.

Huxley  advart mot det han kalte «over-organisasjonering.» Etter hvert som teknologien blir mer komplisert, sa han, blir det nødvendig å ha flere detaljerte organisasjoner, særlig hierarkiske organisasjoner. Vitenskapen om organisasjonen har utviklet seg tilsvarende, sier Huxley, slik at organisasjoner på en skala som aldri før var mulig, vil  flere og flere mennesker leve som underordnede under en massiv byråkrati.

Han var også bekymret for kreftene propaganda utgjorde i regimene, og var i stand til å levere sine meldinger. Hitler, for eksempel, brukte alle moderne enheter som var tilgjengelig for ham, slik at han kunne pålegge sin vilje på en mengde utdannede folk.

Huxley: «We mustn’t be caught by surprise by our own advancing technology. This has happened again and again in history with technology’s advance and this changes social condition, and suddenly people have found themselves in a situation which they didn’t foresee and doing all sorts of things they really didn’t want to do.»

Huxley utalte videre at «Television is [currently] being used too much to distract everybody all the time.»

Huxley forutså det ville bli introdusert legemiddel som kan endre vår mentale tilstand, men som ikke ville gjøre oss noe vondt – legemiddelet vil endre vårt sinn.

Diktatur i fremtiden, vil holde på sin makt ved å bruke medisinering, som Huxley forutså i boken, og ved bruk av propagande. De vil gjøre det ved å «bypassing the sort of rational side of man and appealing to his subconscious and his deeper emotions, and his physiology even, and so making him actually love his slavery,» og å gjøre de » happy in situations where they oughtn’t to be happy.»

Han var også bekymret for at moderne valgkamper hadde fått en slik tilbakegang at velgerne ble «persuaded below the level of choice and reason.» Huxley var bekymret for at politikerne skulle brukte ulike markedsførings teknikker i sine kampanjer. Spesielt bekymret var han av «subliminal [ubevisst] projection» og andre skjulte overtalelseteknikker.

Så, hvordan tar vi vare på integriteten og verdien av mennesket? Huxley mente det var et spørsmål om utdanning og desentralisering.

På utdanning, understreket Huxley viktigheten med å undervise individualisme og undervisning mot overtalelse. Han følte det viktig å gjøre barna oppmerksomme på overtalelse og andre teknikker.

Og for desentralisering, var hans oppskrift at velgerne fikk igjen makten. Han så for seg mindre valg der velgerne kunne føle at deres stemmer betød noe og at de på en eller annen måte bidro til den politiske prosessen.

Til slutt spurte Wallace: «Is freedom necessary? Is it necessary for a productive society?»

Ja, svarte Huxley: «Creativity and initiative is impossible without a large measure of freedom.»


Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: