Kognitiv dissonans: Unngåelse, fornektelse & rasjonalisering

Dette er en oversettelse av TruthMoves “Cognitive Dissonance”. Besøk Truthmove.org for mengder av interessant og opplysende lese.

Kognitiv dissonans

Fornektelse og unngåelse er blant de viktigste psykologiske konseptene å forstå for “Sannhetsbevegelsen”. Hva er det på det mentale plan som tillater folk å fortrenge klare indikasjoner på at vår moderne livsførsel er korrupt, uholdbar og ikke bærekraftig? Hva er det som gjør at mennesker ikke bryr seg?

Anders
Søvnløse Netter
18. juli 2007

Hvordan klarer folk å fortsette å leve som normalt når de hører at 50% av alle arter på Jorda vil være utryddet innen år 2100, eller at minst 7 av de angivelige 9/11-kaprerene ennå kan være i live? Hvorfor uroer ikke slike fakta mennesker, og gjør de nysgjerrige nok til å begynne å studere dette nærmere selv?

Kognitiv dissonans relaterer til konseptet av å bli eksponert for informasjon, eller å ha opplevelser, som strider mot vår grunnoppfatning av “hva vi vet”. Teorien går ut på at våre sinn ikke alltid er rasjonelle eller fleksible når det kommer til å evaluere ukomfortabel informasjon, eller når vi stiller spørsmål ved vår overbevisning og tro.

Det fremgår av teorien at “dissonerende kognisjoner” vil gjøre at vi avfeier eller forandrer konfliktfylt informasjon, eller at vi vil forsvare den ene eller andre side – ikke nødvendigvis rasjonelt – for å gjenvinne psykologisk balanse. Dette er et viktig konsept å vurdere når det kommer til hvordan mennesker stenger ting ute eller rettferdiggjør noe for seg selv.

Hvis det er en masse oppbygd “psykologisk prestisje” i en spesiell posisjon eller holdning, og solide bevis motstrider denne posisjonen, kan det være enklere – psykologisk – å forkaste den nye informasjonen, istedenfor å justere den allerede eksisterende struktur.

Du kan forestille deg hvor dypt forankret psykologiske strukturer kan være når et menneske er oppvokst i et spesielt land, system eller virkelighet. Om du vokser opp i USA (eller Norge) vil du absorbere en overveldende mengde beskjeder om hva som er sant, mulig og viktig.

Mange av disse beskjedene lagres underbevisst, og blir en del av vår grunnoppfatning av virkeligheten. Det er veldig vanskelig å stille spørsmål ved det fundamentale, når opponerende beskjeder kun kommer i små doser fra “ytterfløyen” (i dette tilfellet “de paranoide KTerene”).

Vurder disse to eksemplene:

Hvis du tror at din venn er pålitelig (en holdning du har bygd opp gjennom år av erfaring) vil oppdagelsen at din venn stjeler penger fra deg være en kognisjon som er dissonant. Resultatet av denne oppdagelsen kan være at du forsøker å avfeie eller minimere denne nye informasjonen. Kanskje du forteller deg selv at det hele var et ubevisst innfall, en spøk eller et uhell, eller at han var blakk, desperat eller ruset på narkotika. Du kan til og med forsøke å glemme at du i det hele tatt så det.

Ved å presentere nye, motstridene (dissonante) bevis angående 9/11, er det frustrerende hvordan mange mennesker umiddelbart begynner å frembringe rasjonalisering og unnskyldninger for å forkaste viktigheten av informasjonen. Man kan ofte være vitne til kognitiv dissonans i praksis når “skeptikerene” forsøker å unngå det psykologiske opprøret som finner sted når de blir presentert for de svært urovekkende implikasjonene 911-sannhet utgjør. Kollapsen av WTC7 er et interessant eksempel. Skeptikere vil etter all sannsynlighet forkaste dette beviset, isteden for å anerkjenne det mistenkelige faktum at myndigheter og media nær på har fortrengt (les: sensurert) destruksjonen av en tredje skyskraper fra den offisielle 9/11-forklaringen.

“Konspirasjonsteorier” synes å være det mest typiske “kognitiv dissonans-konseptet” i vår kultur. For mange mennesker truer idèer som at JFK ble drept av myndighetene, eller at “9/11 var en innsidejobb”, hele deres bevissthetskonstruksjon. Disse tingene kan ganske enkelt ikke være sanne, og mennesker vil “gå ut av seg selv” og ta i bruk irrasjonalitet og latterliggjøring, for å unngå å vurdere dem. (Noen som kjenner igjen disse mekanismene i forhold til formidling av 9/11-sannhet? “Nå må du slutte å røyke hasj.” “Ja, og Elvis lever på månen med små grønne menn.” Eller klassikeren “Idiot!” Osv, osv, osv…)

Kognitiv dissonans kan virke begge veier. Det er uhyre vanskelig å opprettholde et vaktsomt åpent sinn. Uansett hva ditt dominerende perspektiv eller verdensbilde måtte være, er det uungåelig at du noen ganger vil ty til rasjonalisering for å spare deg selv for tid eller det mentale stress som oppstår ved behandling av motstridende informasjon. Kognitiv dissonans er faktisk en nødvendig og naturlig mentalfunksjon. Men det er også et fenomen vi bør være bevisst på, både hos oss selv og andre, da det er en prosess som ikke hjelper oss i vår søken etter objektivitet og sannhet.

Kognitiv dissonans – et lite eksperiment

Reklamer

6 Responses to Kognitiv dissonans: Unngåelse, fornektelse & rasjonalisering

  1. Sandri sier:

    På godt norsk heter det vel livsløgner.

  2. Odd Inge sier:

    Heisann Sandri 🙂

  3. Odd Inge sier:

    GLV:

    Kommentar slettet.
    Grunnet: Ad-hominem angrep

  4. Odd Inge sier:

    GLV = Grudes lille verden?

  5. Sandri sier:

    GLV er nok muligens Grunde ja.

    Hei selv. Følger med, men kommenterer lite. 🙂

  6. Odd Inge sier:

    Det er godt jeg får en kommentar her og da. Som du ser så er det Anders som skriver innleggene no i sommer. Alt for mye jobb og for lite fritid.

    Men jeg kommer tilbake i august med flere innlegg som jeg skal skrive selv:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: